Nordre Aker Budstikke

Slik virker budsjettet på lommeboka

CO₂-avgiften økes med nær 30 prosent, og det vil bety dyrere drivstoff. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

De dyreste boligene kan bli skattlagt kraftigere. Pumpeprisen skal ikke lenger skjermes for CO2-avgift, og flypassasjeravgiften kommer tilbake.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 12.10.2021 kl 15:16

NORGE: Finansminister Jan Tore Sanner (H) la tirsdag fram Solberg-regjeringens siste statsbudsjett. En rekke endringer i skatter og avgifter vil kunne påvirke folks lommebok.

Et sentralt grep er å øke skattlegging av de dyreste boligene som er verdt mer en 15 millioner kroner. Hvis dette er primærbolig, skal beregningsgrunnlaget dobles til 50 prosent av den delen av boligverdien som overstiger 15 millioner.

Norges Eiendomsmeglerforbund er skuffet over forslaget og mener det gjør veien kortere for å innføre gradvis høyere boligskatt. Sanner tror imidlertid dette vil være viktige endringer for å vri folks investeringer fra bolig til næring.

– Vi håper at økt verdsettelse av boliger kan bidra til at en større del av sparingen går til næringsvirksomhet, sier finansministeren.

Regjeringen foreslår å øke skattlegging av de dyreste boligene som er verdt mer en 15 millioner kroner. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (Illustrasjonsfoto)

Dyrere nummer to-bolig

For sekundærboliger økes verdsettelsen fra 90 til 95 prosent, mens hytter og fritidsboliger oppjusteres med 10 prosent.

Formuesverdien av sekundærboliger har økt fra 50 prosent da Solberg-regjeringen overtok i 2013 til 90 prosent i år, påpeker Eiendomsmeglerforbundet. Nå viser statistikk at andelen som eier flere boliger, er fallende.

– Denne utviklingen er kalkulert, men vi vil samtidig peke på at den norske modellen er avhengig av en relativt stor andel private utleieboliger i byene hvor studenter og arbeidstakere i større grad etterspør en midlertidig bolig. Dersom interessen for investering i sekundærbolig faller videre, kan vi paradoksalt nok komme i en situasjon hvor det samlede boligtilbudet svekkes og leder til press på både leiepriser og salgspriser, sier administrerende direktør Carl O. Geving.

Formuesskatten kutte igjen

Siden hun tiltrådte, har statsminister Erna Solberg kuttet formuesskatten med 10 milliarder kroner. Også denne gangen foreslår regjeringen kutt.


Verdsettelsen av arbeidende kapital, som eierskap til aksjer og driftsmidler, skal reduseres fra 55 til 50 prosent.

Samtidig foreslår regjeringen å øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,6 millioner kroner slik at de med lave formuer ikke skal betale formuesskatt.

Endringer for lommeboka

Statsbudsjettet inneholder en rekke forslag til skatte- og avgiftsendringer som mange vil merke i hverdagen:

  • Trinnskatten reduseres på inntekt opptil 670.000 kroner. Endringene gir en skattelettelse i inntekt på 2,5 milliarder kroner årlig.
  • Foreldrefradraget endres slik at de to øvre grensene erstattes av én øvre grense på 25.000 kroner.
  • Unge under 30 år kan få såkalt jobbskattefradrag på inntil 5.000 kroner.
  • Satsene i reisefradraget økes til en felles sats på 1,65 kroner per kilometer. Terskelen for å få fradrag senkes med 10.000 kroner for dem som bor i de minst sentrale kommunene.
  • Det kan bli endringer for dem som har opsjoner gjennom jobben i selskaper som er i oppstarts- eller vekstfasen. Skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da fullt ut som aksjeinntekt, ikke lønnsinntekt.

Foreldrefradraget endres slik at de to øvre grensene erstattes av én øvre grense på 25.000 kroner. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Lavere strømregning, dyrere å fly

  • Elavgiften kuttes med 1,5 øre. Lettelsen anslås til 300 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning.
  • Flypassasjeravgiften gjeninnføres. Satsen er 80 kroner per passasjer for flygninger i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger.
  • CO₂-avgiften økes med nær 30 prosent, og det vil bety dyrere drivstoff. For bensinbiler økes avgiften med 41 øre, fra 1,37 til 1,78 kroner literen.
  • Økning i tobakksavgiften (rundt 6 prosent) og alkoholavgiften (mellom 1,2 og 1,4 prosent).
  • Ladbare hybridbiler får redusert særfordel, mens CO2-komponenten i engangsavgift for personbiler økes. Elbiler får omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift (tidligere kjent som årsavgiften).
  • Egenandel på frikort økes med 460 kroner til nesten 3.000 kroner.

CO₂-avgiften økes med nær 30 prosent, og det vil bety dyrere drivstoff. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Fakta: Statsbudsjettet 2022

Sentrale punkter i regjeringens statsbudsjett for neste år.

  • Regjeringen foreslår en oljepengebruk på 322,4 milliarder kroner (strukturelt oljekorrigert underskudd), 84,4 milliarder kroner mindre enn i år. Uttaket fra oljefondet blir dermed 2,6 prosent.

Skatt og avgift:

  • Rundt 1,5 milliarder kroner i skattelette til unge i jobber med lav og middels inntekt.
  • CO2-avgiften øker med 28 prosent, fra 591 til 766 kroner.
  • Prisen på bensin og diesel skjermes ikke lenger fra økningen i CO2-avgiften.
  • Elavgiften reduseres med 1,5 øre. Det tilsvarer et kutt på 9 prosent.
  • Innføring av en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per kwh. Avgiftsinntektene skal fordeles til vertskommuner for vindkraft.
  • Skatt på opsjoner utsettes til aksjene selges. De skattes da som kapitalskatt, ikke som lønnsskatt, som i dag.
  • Momsfritaket for elbiler videreføres.
  • Større skattefradrag for reisekostnader for de som bor i de minst sentrale 300 kommunene.
  • Grensene i foreldrefradraget utvides. Endringen innebærer en skattelette på om lag 2.200 kroner for hvert barn utover det første.
  • Egenandelstaket på frikort endres til 2.921 kroner, en økning på 461 kroner.
  • Formuesverdien av aksjer og driftsmidler reduseres til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget. Bunnfradraget økes til 1,6 mill. kroner. Samlet kutt i formuesskatten beregnes til 535 millioner kroner påløpt og 425 millioner kroner bokført.

Olje, energi, klima og miljø:

  • Klimainvesteringsfondet Nysnø får 900 millioner kroner, 200 millioner kroner mer enn i årets budsjett.
  • Etter kjempeinvasjonen av pukkellaks i sommer settes 15,3 millioner kroner av til flere feller i elvene i Finnmark.
  • Kullkraftverketet på Svalbard skal erstattes med et dieselkraftverk.
  • Bevilgningen til atomoppryddingen etter prosjektene på Kjeller og i Halden økes med 106 millioner kroner til 797 millioner kroner.
  • Regjeringen vil bruke nesten 3,9 milliarder kroner på CO2-håndtering.

Samferdsel:

  • Én milliard til ny låneordning til Nye Veiers arbeid med Ringeriksbanen. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 får i tillegg 500 millioner kroner i tilskudd.
  • 200 millioner kroner av totalt 3,1 milliarder staten har lovet til ny flyplass i Bodø
  • 100 millioner til ny E16 mellom Arna og Voss
  • Norsk luftfart styrkes med 1,44 milliarder kroner. 828,5 millioner kroner er satt av til statlige kjøp av regionale flyruter.

Helse:

  • 3,2 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner og vaksinasjon i 2022. 150 millioner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet.
  • 200 millioner kroner til psykisk helse for barn og unge.
  • 100 millioner kroner skal brukes til å følge opp deler av rusreformen.
  • Allmennlegetjenesten styrkes med ytterligere 300 millioner kroner.
  • Tre lån til nye sykehusprosjekter: Sykehuset Telemark i Skien, psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus og byggetrinn 2 ved Haugesund sykehus. Samlet 7,3 milliarder kroner i lån til nye og allerede igangsatte prosjekter i helseforetakene.

Skoler og barnehager:

  • 800 millioner kroner for å sikre at unge fullfører videregående skole. 104,2 millioner kroner til ekstra timer i naturfag og 20,5 millioner kroner til lærerspesialister.
  • 400 millioner kroner til fritidskortordningen.
  • 120 millioner kroner til sikre flere barnehagelærere.

Justis:

  • Inntektsgrensa for fri rettshjelp heves med 10 prosent.
  • 42 millioner kroner til et nytt a-krimsenter for Troms og Finnmark i Alta.
  • 2 millioner kroner til etablering av en kommisjon som skal gjennomgå partnerdrap.
  • 8 millioner kroner til tiltak mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. 3 millioner kroner øremerkes til en pilot for exit-program for gjengkriminelle.

Forsvar:

  • Forsvarsbudsjettet økes med 6,6 prosent til om lag 69 milliarder kroner.
  • 451 millioner kroner til å satse på Garnisonen i Porsanger.
  • De nye kampflyene har en innkjøpspris på 90,2 milliarder kroner, vil koste 316 milliarder å drifte ut levetiden og baser må opprustes for 8,3 milliarder. Samlet sett ventes de nå å koste 415 milliarder kroner.

IT:

  • 1,8 milliarder kroner til digitalisering for å bidra til et grønnere samfunn. Blant annet 205 millioner kroner til bredbånd i distriktene.
  • 316 millioner kroner til å fortsette med IKT-moderniseringen av Nav.
  • En ny IT-satsing, med en ramme på 121 millioner kroner over fem år, skal gi effektiv tilgang til data om sjøbunnen.

Arbeids- og næringsliv:

  • 330 millioner kroner til kommuner med næringsliv som fortsatt sliter som følge av pandemien.
  • Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 580 millioner kroner.
  • En ettårig økning på 75 millioner kroner i bevilgningene til Nav. I tillegg en økning på 50 millioner kroner for å bidra til en øvrig styrking av etaten.
  • Utgiftene til folketrygden øker med 20 milliarder kroner fra saldert budsjett og antas å bli 490 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2022.

Kultur og idrett:

  • 162 millioner kroner til å få på plass et skreimuseum i Lofoten.
  • Stiftelsen Human Rights Service mister statsstøtten.
  • Nær 30 millioner kroner mer til økt satsing på film og dataspill.
  • Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy får 378 millioner kroner.

Forskning:

  • 40 millioner kroner til et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en søknadsbasert ordning for studiesentre og lignende.
  • Startbevilgning på 110 millioner kroner til Blått bygg ved Nord universitet i Bodø og 10 millioner kroner til brukerutstyr i statsbudsjettet for 2022.
  • 6,2 millioner kroner til et nasjonalt kompetansemiljø for anvendt kryptologi.

Øvrig:

  • Bistandsbudsjettet økes med 3,8 milliarder kroner. I tillegg settes det av 2 milliarder til et klimafond som skal støtte omlegging til fornybar energi i utviklingsland.
  • Den nye totalprisen for det nye regjeringskvartalet er på nær 40,7 milliarder kroner, en økning på 5 milliarder kroner.
  • 2 milliarder kroner i økte frie inntekter til kommunene, som også får varig økte skatteinntekter på 3,2 milliarder kroner.
  • Husbanken får en milliard kroner som skal brukes til boliglån i distriktene.
  • Bostøtteordningen styrkes med 70 millioner kroner. Dette skal brukes til å senke egenandelen for husstander med flere enn én person.

(©NTB)

(©NTB)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...