Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Har lett, men ikke funnet løsningen på inntaksutfordringene i vgs.

Byråd Inga Mart Thorkildsen (t.v.) mottar rapporten fra utvalgsleder Berit Lødding på F21 4. mars 2020. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Inntaksutvalgets rapport viser at dagens karakterbaserte inntaksmodell til videregåede opplæring, skaper segregering i Osloskolen. Samtidig er det ingen av de alternative modellene utvalget har simulert som kan løse problemet helt, ifølge rapporten.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2020 kl 15:41

HELSFYR/OSLO: Det er opp til politikerne å finne tiltakene som kan fjerne segregering, konkluderer rapporten – men hvordan påvirker det inntaksmodellen til videregående skole? Om det er byrådet og opposisjonen fortsatt uenige. Onsdag ble rapporten lagt frem på Fyrstikkalleen skole.

Inntaksutvalgets mandat har vært å undersøke om alternative inntaksmodeller kan redusere den prestasjonsmessige, sosioøkonomiske og etniske segregeringen i skolen, og redusere frafallet samtidig som elevenes valgfrihet opprettholdes. For det er en realitet at mens noen skoler har over to søkere per plass på Vg1, har andre knapt primærsøkere i det hele tatt. Andelen som består utdanningsløpet varierer også fra knapt 50 prosent ved enkelte skoler, til så godt som alle på andre. Og beståttprosenten øker i takt med skolens popularitet.

Byrådsleder Raymond Johansen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Hvem skal vinne, hvem skal tape?

Spørsmålet om hvilken inntaksmodell som er den beste utløser spørsmål om hvem som skal få vinne og hvem som må tape i fordelingen av skoleplasser, ifølge Inntaksutvalgets rapport. I konklusjonen skriver de at:

«Svarene på dette spørsmålet kan ikke oppdages gjennom forskning eller simulering av modeller. Det er bare gjennom eksplisitte politiske prioriteringer en kan tilby løsninger eller svar på dilemmaet».

Dermed kastet utvalgsleder Berit Lødding (NIFU-forsker) ballen tilbake til politikerne, og byrådet som nedsatte utvalget i 2018, da hun onsdag morgen overleverte resultatet av arbeidet til utdanningsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) på Fyrstikkalleen skole. Inntaksutvalget er trolig det første kommunale offentlige utvalget (KOU) i Oslo, og har bestått av 14 medlemmer, sammensatt med deltakere fra videregående skoler, interesseorganisasjoner, forskermiljøer og medlemmer fra Elevorganisasjonen, Kommunalt Foreldreutvalg og Elev- og lærlingombud.

Berit Lødding. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Rektor Linn-Siri Jensen ved Nydalen vgs., en av Oslos mest populære videregående skoler, har vært blant utvalgsmedlemmene. Til Nordre Aker Budstikke uttalte hun i februar i fjor at hun mener å ta bort de unges valgfrihet, vil være å servere en gavepakke til de private skolene.

Seks modeller

Utvalget har gått gjennom kunnskap og forskning om inntak til videregående opplæring både nasjonalt og internasjonalt, og har vurdert og simulert seks mulige inntaksordninger: Progresjonsmodellen, karaktermodellen, loddmodellen, lodd og karakter, kvotemodellen, og førsteønskemodellen.

Analysene avdekket ikke én modell som løser segregeringsproblemene, uten at det oppstår andre problemer som uforutsigbarhet eller risiko for tap av motivasjon blant elevene, kunne utvalgsleder Lødding fortelle da hun la frem rapporten onsdag morgen.

På bakgrunn av dette har fire av utvalgets medlemmer vurdert det som best å videreføre dagens karakterbaserte inntaksmodell slik den er. Flertallet i utvalget setter imidlertid demping av segregering som vilkår for å kunne anbefale karakterbasert inntak.

For å oppnå dette mener de det er to mulige retninger som peker seg ut i det videre arbeidet med utvikling av inntaksmodell:

«Det ene er kontrollert karakterbasert inntak, hvor det legges inn mer sofistikerte måter å tilgodese utsatte elever på enn vi har kunnet gjøre med kvotemodellene.

Den andre peker mot insentiv til alle elevene, ikke minst de utsatte, gjennom vektlegging av innsats og progresjon fremfor karakterer.»

Med unntak av ett medlem, går hele utvalget inn for at det utvikles en slik modell, og med den forutsetningen at man får til innplassering i karaktergrupper basert på flere typer elevresultater.

– Ble du overrasket over at dere ikke kom frem til en klarere konklusjon?

– Jeg hadde forventet at vi skulle få et tydeligere svar, og hadde et lite håp om at kvotemodellen skulle være et godt alternativ, men den innfridde ikke, sier utvalgsleder Lødding, og understreker at det er gjennom politikken at det må finnes løsninger på hvordan man skal unngå segregering i samfunnet.

– Ja, vi kaster ballen litt tilbake til politikerne, sier Lødding.

Vurderingen av inntaksmodellene, oppsummert:

Karakterbasert inntak:

  • Sterkest segregering
  • Færrest med innfridd førsteønske
  • Færrest videresøkt til skoler de ikke har søkt
  • Lett å forstå, kan stimulere til innsats

Loddtrekning:

  • Reduserer segregeringen
  • Høye andeler tildeles plass på skoler de ikke har søkt
  • Uforutsigbart resultat

Kvoter:

  • Gjør relativt lite med segregeringen
  • Relativt lave andeler med innfridd førsteønske
  • Andel videresøkte nokså uendret
  • Åpner for underyting

Ønskeprioritet:

  • Flest med innfridd førsteønsket skole
  • Gjør lite med segregeringen
  • Åpner for taktikk: utmanøvrering av de som ikke forstår systemet

Progresjonsmodellen:

  • NOU 2019:3 (Stoltenbergutvalget)
  • Ikke simulert
  • Premierer innsats i ungdomsskolen uten å straffe elevene for forhold de ikke kan noe for
  • Elevene konkurrerer mot andre med samme ferdigheter
  • Kritisk: Innplassering i mestringsnivå i starten av ungdomsskolen
  • Gir forventninger om redusert betydning av foreldres utdanningsnivå (Flatø m.fl. 2019)

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Skolebyråden

Både byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og hans byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), var tydelige på at de er langt fra å konkludere med hva som skal være fremtidens inntakssystem i Oslo. Det er nå arbeidet virkelig begynner.

– Men hadde du håpet på en enda klarer konklusjon og tilbakemelding fra utvalget?

– Ja, selvfølgelig. Det tror jeg alle hadde. Men som Lødding sier, det er et politisk valg til syvende og sist. Hvilke elementer og hensyn vi skal legge mest vekt på, sier Thorkildsen, som er bestiller av rapporten.

Inga Marte Thorkildsen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Det er vel som livet sjøl, du finner ikke perfekte løsninger på alt. Det vi har fått beskjed om fra utvalget nå, er å legge oss i sælen for å finne avbøtende tiltak på noen av de modellene som de har pekt på som mest aktuelle.

Hun mener det er interessant at hele utvalget, unntatt ett medlem, peker på progresjonsmodellen som noe som bør utredes videre, og finne løsninger som gjør at utfallet av den ikke kan manipuleres. Det gjorde også Stoltenbergutlvaget (NOU 2+19:3), viser hun til.

– Det er veldig spennende at to utvalg har pekt på den. Så det er naturlig at vi ser om det finnes måter å hindre de negative sidene på, samtidig som vi får en mer rettferdig modell som resultat, sier Thorkildsen.

– Hvilket ansvar legger utvalget på politikerne, når de sier at det til syvende og sist er politikk, ikke inntaksmodell alene, som hindrer segregering?

– Det er derfor vi har politikere, verden styres ikke av eksperter. Det er verdier og hensyn i samfunnet som vi må veie opp mot hverandre. Det jeg er opptatt av er utviklingen vi har sett over flere år, hvor det blir stadig større forskjeller mellom skoler: Noen øverst i toppen og en samling i bunnen – i den forstand at de ikke engang har karakterkrav for å komme inn, sier Thorkildsen.

– I toppen har karakterkravet blitt bare høyere og høyere, og elever stresser livet av seg for å prøve å komme inn på de mest populære skolene. De forskjellen mener jeg ingen av oss kan leve med, og utvalget er tydelige på at inntaksmodell har betydning for det, legger hun til.

Byrådet vil nå sende rapporten fra inntaksutvalget på høring, og parallelt starte arbeidet med å gjøre ytterligere utredninger av modellene utvalget peker på. Eventuelle endringer i inntakssystemet vil tidligst kunne oversendes Oslo bystyre første halvdel av 2021.

Opposisjonen er skeptisk

Hallstein Bjercke. Foto: Oslo kommune / Sturlason

– Jeg synes et er et spennende og godt arbeid. Å nedsette offentlige utredninger i Oslo bør vi gjøre med av. Kunnskapsbasert politikkutvikling er bra, sier Venstres gruppeleder i bystyret,
Hallstein Bjercke.

– Jeg opplever at det store flertallet i utvalget sier at en justert versjon av dagens modell er det beste, for å få mindre segregering og et mer rettferdig system, sier han, og legger tl at den virkelige løsningen på segregering ligger i bosettingsmønster, byutvikling og boligpolitikk.

Bjercke mener det fire valget fortsatt må ligget til grunn i valg av inntaksmodell.

– Vi i Venstre er åpne for å gjøre justeringer i det frie valget, men noe sosialt eksperiment i Osloskolen er vi ikke åpne for. Det opplever jeg at utvalget heller ikke er åpne for.

Høyres gruppeleder i bystyret, Øystein Sundelin, mener utvalgets konklusjon viser at det er vanskelig å finne en inntaksmodell som løser alt.

Øystein R. Sundelin. Foto: Oslo kommune / Sturlason

– Med denne rapporten legger de død en del modeller som flere av oss ikke har ønsket; som loddtrekning, og denne førsteønskemodellen. Det er jeg glad for, og håper også byrådet legger disse døde. Men så virker det som om det eneste byråden har konkludert med er at hun vil det frie skolevalget til livs. Noe som utvalget peker på tross alt er et ganske godt fungerende system. Bortsett fra at det ikke nødvendigvis demper segregeringen. Og da er mitt spørsmål: Er det egentlig inntaksmodellen vi skal bruke til å demepe segregeringen i Oslo, eller skal vi finne andre løsninger?

– Hva er den politiske løsningen på det bildet man tegner av utfordringene i Osloskolen?

– Da mener jeg det er andre virkemidler, slik som å styrke finansiering av skolen, individuell opplæring og tilpasset opplæring. Noe som gjør at vi bedre får løftet alle elever uansett nivå. Det må være svaret, og ikke tukle med det fire skolevalget.

– Er du overrasket over at utvalget ikke har en klarere konklusjonen?

– Det overrasker meg litt at de ikke er tydeligere på hvor de vil. Nå sier byråden at hun skal bruke et år på å legge frem en sak for bystyret, og da høres det ut som om vi har ganske mange flere utredninger og vurderinger i vente før man kan trekke en konklusjon. Vi er ikke tilbake til startstreken, men dette er absolutt ingen konklusjon, sier Sundelin.

– Hvordan bør Osloskolen se ut: Høyre styrte skolen i mange år med dagens inntaksordning, bør man holde fast på den?

– Basert på det jeg har lest så langt har jeg ingen grunn til å trekke noen annen konklusjon enn at fritt skolevalg er det beste.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...