Det siste året har bydelene Nordre Aker, Grorud, Grünerløkka, Sagene, Frogner og Ullern jobbet med syv lokale ernæringsprosjekter. Tre av prosjektene har foregått i bydelenes hjemmetjenester og fire i boliger for voksne med utviklingshemming. Målet har vært å sikre at alle som mottar tjenester fra kommunen har et mattilbud som fremmer helse og trivsel.

Målrettet satsing på sunn, god og næringsrik mat i hjemmetjenester og boliger gir resultater.

Gode resultater

I hjemmetjenesten har fokuset vært på forebygging og behandling av underernæring. Mange av de eldre som var, eller sto i fare for å bli underernærte, spiste mer, opplevde større matglede og hadde en stabil vekt eller vektøkning.

«Mer mat i magen - sammen får vi det til»

I Bydel Nordre Aker har hjemmetjenesten gjennomført det lokale ernæringsprosjektet «Mer mat i magen - sammen får vi det til» med gode resultater. Målet er at alle mottakere av hjemmetjenester som har behov for ernæringsoppfølgning, får et tilbud og tjenester som er faglig forsvarlige og korrekt dokumentert.

I dette prosjektet har 62 eldre som mottar hjemmetjenester i bydelen, fått målrettet og individuell ernæringsoppfølgning gjennom prosjektperioden.

Deltakerne og deres nærmeste har gitt gode tilbakemeldinger på oppfølgingen. Mange av deltakerne har hatt en ønsket vektøkning, og andre har holdt vekten. Noen har gått ned i vekt grunnet sykdom og innleggelser, og har da fått tilbud om tettere oppfølgning.

For å nå det overordnede målet har undervisning og veiledning av medarbeiderne, brukerne og pårørende vært sentralt. Medarbeiderne opplever at mange av deltakerne har fått økt energi og aktivitetsnivå og bedre mental allmenntilstand. Det har vært færre fall, og reduserte smerter på grunn av større mobilitet.

Medarbeiderne opplever også at det er bedre samhandling rundt de eldre som mottar hjemmetjenester.

Forebygging av overvekt og fedme

Forekomsten av overvekt og fedme hos personer med utviklingshemming, er høyere sammenliknet med resten av befolkningen. I boliger for voksne med utviklingshemming, har derfor fokuset vært på forebygging og behandling av overvekt og fedme, ved å gi voksne med utviklingshemming tilbud om deltakelse i matlagingsgrupper og spisegrupper.

Her opplevde mange av deltakerne et bedre sosialt fellesskap, økt matglede og større fokus på sunt kosthold. Å være med i planlegging og tilbereding av mat sammen med andre, kan gi opplevelse av mestring og sosialt fellesskap med mye hygge, latter og gode samtaler.

I Bydel Nordre Aker er det gjennomført en fagdag med fokus på ernæring, med medarbeidere fra nesten alle boligene i bydelen. Helsedirektoratets kostråd er gjort kjent og det er utarbeidet en felles prosedyre for dokumentasjon av ernæringsarbeid.

Det er også gjennomført matlagingskurs for voksne med utviklingshemming. Prosjektet har gitt økt kunnskap om ernæring både hos deltakerne ved matlagingskursene og hos medarbeiderne.

Ved matlagingskursene har det blitt mange sosiale og hyggelige møter på tvers av boligene, både for deltakerne og for medarbeiderne. Gjennom prosjektet opplever også medarbeiderne at terskelen for samarbeid på tvers av boliger i bydelen er blitt lavere.

Varige endringer

De lokale ernæringsprosjektene skal føre til økt kvalitet i ernæringsarbeidet og til varig endring i ernæringspraksis ved at tiltak går inn i videre drift. Alle de seks bydelene som har gjennomført prosjekter har derfor utviklet eller oppdatert ernæringsprosedyrer som skal sikre god ernæringspraksis i tjenesten.

Bydelene har også ressursgrupper i ernæring som skal videreføres etter prosjektenes slutt.

Involvering av innbyggere i høysetet

De lokale ernæringsprosjektene er en del av satsingen «Løft for bedre ernæring», som startet i 2013. Siden den gang har 28 lokale ernæringsprosjekter blitt gjennomført i Oslo kommune. Medvirkning fra innbyggerne har vært sentralt. 732 personer som mottar tjenester fra kommunen har vært involvert i de lokale ernæringsprosjektene.

Samarbeid på tvers nytter

Gode måltider og god ernæringspraksis krever bred involvering av mange ulike aktører og
yrkesgrupper. Det er viktig å samarbeide på tvers, og ikke minst: Samarbeide med de som mottar tjenestene og deres nærmeste for å skape en god matkultur.

Disse små, lokale prosjektene er kanskje i liten målestokk, men av stor betydning. Gjennom prosjektene har helsepersonell i bydelene delt erfaringer, knyttet kontakter og skapt en felles forståelse og kunnskap om hva som er god ernæringspraksis.

Dette er et viktig arbeid som må fortsette, selv om prosjektene nå er avsluttede. Nå er det videre drift av de gode tiltakene som gjelder, samt at bydelene inspirerer, samarbeider og deler med hverandre.

Cecilie Lindberg – prosjektleder, Senter for fagutvikling og forskning / Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo, Sykehjemsetaten
Kristin Solheim Hustad – klinisk ernæringsfysiolog og prosjektleder, Helseetaten