Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Sognsvannssvanen letter

Svanen over Sognsvann denne uka. Foto: Rikke Ytteborg

Rikke Ytteborg var på tur og fikk foreviget svanens «takeoff» fra Sognsvann.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 27.06.2019 kl 14:21

SOGNSVANN: Rikke Ytteborg har sendt de flotte svanebildene til Nordre Aker Budstikke:

– For to dager siden var jeg heldig og hadde med kameraet, som var stilt inn på forholdsvis rask lukkertid, slik at da denne svanen satte igang med å fly, fikk jeg tatt noen bilder av den, forteller Rikke.

– Jeg har likt å ta bilder hele livet og er nå på vei over fra å være hobby-fotograf til å bli en fulltidsfotograf. Jeg bor rett ved Sognsvann, og har en hund, så jeg er veldig ofte på tur rundt vannet. Da jeg nylig var der hørte jeg plaskingen fra svanen, idet den var på vei opp fra vannet. Jeg var heldig og hadde kamera på rett instilling for å ta bilde av raske ting, så jeg trengte bare å flytte på meg og zoome inn!

Grasiøs

Svaner er flotte fugler - i en tidligere nrk.no-sak er den beskrevet slik:

Bare synet av en svane kan få våre rastløse sinn til søke ro. Det synes plent umulig for en svane å foreta seg noe ugrasiøst. De er musikk for øyet. Men sarte og hjelpesløse er de ikke. De er robuste og tøffe, og til tider ikke så lite brutale.

Ringmerket

Ser du nøye på bildet, ser du også at svanen er ringmerket. Generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken, i Norsk Ornitologisk Forening, forteller til Nordre Aker Budstikke:

– Når det gjelder ringmerkede fugler så er det Museum Stavanger som organiserer arbeidet. Det er på langt nær alle svaner som er merket, men en del. Dette gjøres for å få mer kunnskap om dem. Det vedlagte bildet viser en ringmerket svane. Dersom man leser av koden på ringen og melder inn dette ringmerkingssentralen så vil man kunne få svar på hvor den er merket og hvor den ellers er sett.

LES OGSÅ: Else skulle bare ta bilde av en nøttekråke...

Mer om svaner

«Svaner (Cygnus) er ei gruppe av andefamilien og utgjør sammen med gjess gruppa svaner og gjess.
Svaner er de største fuglene i andefamilien. De er også blant de største fuglene som er flygedyktige, med en vekt på opp mot 15 kilo. Kjønnene har like fjærdrakter, men hannen er generelt større og tyngre enn hunnen. Alle arter på den nordlige halvkula har kvit fjærdrakt, mens de på den sørlige halvkula har ei blanding av svart og kvit.

De fleste svanene lever på den nordlige halvkula i tempererte områder, sjelden i tropiske regioner. Fire (eller fem) arter lever på den sørlige halvkula, to i Australia og New Zealand, og to i Sør-Amerika.

Disse fuglene lever ved kysten, innsjøer og elver, men også på land. De er nesten helt planteetende, men kan ete små mengder akvatiske dyr. Svaner danner monogame par som varer i mange år, i mange tilfeller livet ut. Reiret er på bakken og omtrent en meter i diameter. I motsetning til mange av de andre andefuglene, deltar hannen både i bygginga av reiret og ruginga.» Kilde: Wikipedia

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...