Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

Riksantikvar Hanna Geiran:

Skulle til Kina, endte på Helsfyr

Riksantikvar Hanna Geiran bruker sommerferien foran en skjerm på Helsfyr. Foto: Nora Dingstad

I sommer, ett år forsinket, avholdes møte i UNESCOs verdensarvkomité. Riksantikvar og arkitekt Hanna Geiran bruker sin juli måned på Helsfyr sammen med resten av den norske delegasjonen. – Dette er nok sommeren jeg ikke blir så solbrun at det gjør noe.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

I sommer slår Nordre Aker Budstikke av en prat med ulike lokale profiler. I «Sommerpraten» blir du bedre kjent med de lokale profilene og hva de skal i sommer. De kommer også med sine anbefalinger for en litt bedre sommer.

DISEN: Hanna Geiran er utdannet arkitekt, og er riksantikvar i Norge. Hun er oppvokst på Disen, og bor i eget barndomshjem. Hun er glad for å bo så nær marka, for hun liker å gå tur. Hennes faste sommertradisjon er å bade seg gjennom vannene i Lillomarka.

Riksantikvar Hanna Geiran bader seg gjennom vannene i Lillomarka hver sommer. Foto: Kristin Tufte Haga

Bruker juli på Helsfyr

Riksantikvaren er for tiden opptatt med det årlige verdensarvskomité-møtet som i år avholdes digitalt. På grunn av pandemien ble møtet avlyst i 2020, men håpet var å kunne avholde møtet i Kina som planlagt. Slik gikk det ikke, og Geiran og de andre i det norske verdensarvteamet tilbringer derfor to uker på Helsfyr foran skjermer. Hun forklarer at møtet får mye internasjonal oppmerksomhet.

– Det er et møte som det er mye oppmerksomhet rundt, fordi vi i komiteen blant annet beslutter hvilke verdensarvsteder som skal bli innskrevet i lista. Det er en ekstremt prestisjefylt liste. Det er kamp om kniven for å bli innskrevet på lista, men også å unngå den såkalte farelista. For man kan havne på listen som heter «verdensarv i fare», sier hun og legger til at ingen av de åtte norske verdensarvstedene er i fare for å miste sin status.


Norge har etter årets møte sittet i komiteen i fire år, og må gi opp plassen sin til en av de 193 andre landene som har sluttet seg til verdensarvkommisjonen.

– Det blir 14 spennende, men ganske utfordrende dager. Dette er nok sommeren jeg ikke blir så solbrun at det gjør noe, sier Riksantikvaren smilende.

Økende interesse for norske verdensarvsteder

Den historieglade Riksantikvaren anbefaler sterkt de norske verdensarv-stedene, også for nordmenn. Hun mener koronapandemien har ført til at flere nordmenn har besøkt dem. Hun oppfordrer de som ikke har besøkt dem, å gjøre dette.

– Det som er interessant er at nå i pandemitiden har folk reist mye mer i Norge, og flere har fått øynene opp for verdensarvstedene. Det er jo steder som er helt fantastiske, og som jeg kan anbefale alle å dra å besøke. Da er du garantert en stor opplevelse. Fremdeles er det ganske mange som ikke kjenner til verdensarvstedene våre, og det er synd, mener hun.

At flere nordmenn er turister i eget land er ikke det eneste positive med koronapandemien for Geiran. 52-åringen har personlig hatt en bratt læringskurve når det kommer til digitale hjelpemidler.


– Det mest positive er at jeg og andre gode kollegaer er blitt veldig gode digitalt, veldig raskt, fordi vi måtte. Det kommer vi til å ha glede av fremover. Det gjør at vi ikke trenger å reise, for eksempel for møter. Men jeg må si at jeg gleder meg veldig til, og håper at vi nå kan åpne kontoret igjen, så vi som jobber hos Riksantikvaren kan møtes, og at vi kan møte andre. Og da skal vi ha fest, sier hun bestemt.

Innholdsrik høst

Den travle riksantikvaren rekker ikke mye ferie før hun går i gang med høstens prosjekter. Det neste halvåret blir spennende. Det skal romme mye av det som er blitt utsatt i pandemitiden. Likevel drar sosiale Geiran fram en ting hun gleder seg ekstra til.

– Det å kunne treffe folk «live», det gleder jeg meg veldig til. Det er en viktig del av jobben min, å treffe mennesker. Det å kunne se kulturminner igjen uten å bare se dem på skjerm, det blir fantastisk.

Videre lanserer Riksantikvaren både en ny klimastrategi og en revidert by-strategi i løpet av høsten. Geiran forteller om et omfattende forskningsprosjekt de satte i gang i vinter.

– Det vi nå vet med sikkerhet, er at det å gjenbruke eksisterende hus, både gamle og ikke fullt så gamle, er lurt med tanke på klima. De bygningene som står, har allerede tatt klimagassregningen. Det har vi i kulturminnevernet sagt lenge, forteller riksantikvaren.


I vinter fikk Riksantikvaren SINTEF til å undersøke dette. De lagde den største studien i Norge, og såvidt Geiran vet, den største studien internasjonalt.

– Den påviser at å bruke en energieffetivisert bygning videre, er langt mer klimalønnsomt enn å bygge nytt, selv om du bygger grønt. Særlig på kort sikt, frem mot 2050, og det er viktig, fordi vi må få ned klimagassutslippene raskt. Den effekten de grønne bygningene har, de tar man ut senere, forklarer Geiran.

Somre fylt med bading

Selv om Geiran ikke har tid til så mye ferie i år, tar hun seg tid til å mimre tilbake til gode sommerminner. Den bade- og turglade arkitekten har vokst opp i bydelen, og badet seg gjennom Lillomarka hver sommer. Ellers har hun tilbragt mange somre på en liten gård i Øst-Finland. Her besøkte hun morens slekt og hjalp til på gården.

– Der var det selvfølgelig også mye bading, det kalles jo de tusen sjøers land, så det er alltid et badevann i nærheten. Jeg husker selvfølgelig de somrene som bare godværs-somre.

Riksantikvar Hanna Geirans sommeranbefalinger

Bok:
Landet mot nord av Mona Ringvej. – Den er knakende god! Det er en litt annen måte å lære om Norgeshistorien på, der man tar utgangspunkt i enkeltpersoner opp gjennom århundrene og forteller historie om Norge på den måten.

Serie:
Lupin på Netflix. – Den er stilig, overaskende og det er en serie om en gentlemanstyv.

Podcast:
Riksantikvarens podcast «Alt du ikkje visste om». – Det er en god gammeldags nerdepodcast, der man møter mine kunnskapsrike kollegaer hos riksantikvaren. Kjempegøy! Der kan du f.eks. høre om stavkirker, verdensarv, skipsvrak eller middelalderkirker i stein. Den anbefaler jeg til alle!

Sted i bydelen:
Haralds hytte. – Det er et veldig spennende og interessant sted. Et lite skur som forteller en dramatisk historie om Harald Grande og mennene etter krigen som ikke fikk noe sted å bo, og slet etter krigs-opplevelsene. Alle de andre hyttene ble brent ned av Oslo kommune på 60-tallet, men Haralds hytte fant de ikke.

favoritt-is om sommeren:
Nude-is med mangosmak.


Ordfører Marianne Borgen, historielagsleder Tore Faller, oppsynsmann Håvard Pedersen, Haralds venn Frøydis hauge, riksantikvar Hanna Geiran, og klima- og miljøminister Ola Elvastuen utenfor Haralds hytte i mai 2019. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Arkitekt-brillene på

På spørsmål om hva som engasjerer Geiran i nærområdet, kommer arkitekten i henne fram.

– Som arkitekt er det alltid interessant å gå tur i nærmiljøet og se ha hva som bygges. Man blir jo naturlig nok engasjert i skolemiljø når man har barn, nå er jo barna blitt store, men det å ha et nærområde der folk tar vare på hverandre og bryr seg om hverandre, det syns jeg er viktig, forteller hun.

Fortsatt med arkitekt-brillene på, forteller Geiran om hvordan bydelen har endret seg fra da hun var liten. Den var en av de første områdene i Oslo som begynte med fortetting.

– Det har endret seg ganske mye fra hus med store hager, til hager med flere hus i. Det betyr jo også at det har flyttet mange mennesker hit, som driver med mye morsomt og interessant, så det er blitt en større variasjon i bydelen når det kommer til menneskene, og det er artig, avslutter hun.

Les alle årets «Sommerpraten» her!

Red.anm.: Nordre Aker Budstikke opplyser for ordens skyld at journalisten er Geirans niese.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...