Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Roar Grønvold, bosatt på Korsvoll, er løypekjører i Bymiljøetaten i Oslo kommune. Foto: Christian Fredrik Borg

Hver fredag og lørdag kveld ønsker Roar kona god natt. Så stikker han til skogs

Mens de fleste sover eller nyter helgen, er løypekjørerne i Bymiljøetaten på vei ut i marka for å gjøre det mulig å gå på ski. Det er helt nødvendig for å kunne tilby trikkeskinner i verdensklasse.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 27.12.2019 kl 10:40

NORDMARKA: Hovedstaden sover fortsatt, og lysene fra byen forsvinner lenger og lenger unna i det vi nærmer oss marka.

Kalenderen viser 23. desember, men en som ikke har tid til å tenke på jula akkurat nå, er Roar Grønvold.

Løypekjøreren i Bymiljøetaten vet at arbeidet han hver dag legger ned, er svært viktig for at forholdene skal være gode gjennom vinteren. Lille julaften er ikke et unntak.

Marka kaller

Marka kaller, og klokka har ennå ikke rukket å bli 06.30, da vi møter Grønvold på Midtstuen stasjon. De siste kilometerne fra stasjonen og bebyggelsen til Tryvannstua, blir trærne stadig mer og mer tildekte av snø.

I en god og varm bil, meldes det på radio-værmeldingen at det vil være lokale variasjoner temperaturmessig i marka denne dagen. Gradestokken viser akkurat over null grader, og det har ikke kommet snø de siste dagene.

- Det er først og fremst for vedlikehold og resten av vinteren vi kjører i dag, forteller han.

I dag er han alene om å preparere i Frognerseter-området, men de pleier normalt å være to. Da deler de oppgavene mellom skuteren og løypemaskinen. Fordi det bare er Grønvold i dag, blir det løypemaskinen.

Da Nordre Aker Budstikke er med Grønvold på jobb, kjører han løypemaskin, men han preparerer ofte også med snøskuter. Foto: Christian Fredrik Borg

Rutine

Etter et kraftig åndedrag blir alkohollåsen i løypemaskin godkjent og de kraftige lysene påskrudd. Før vi kan starte dagens løypekjøring, må maskinen fylles med diesel.

Før Grønvold kan starte å kjøre, må han fylle diesel på løypemaskinen. Foto: Christian Fredrik Borg

Alt går på rutine, og bare minutter etter at vi hoppet ut av bilen ved Bymiljøetatens garasje, noen få meter fra Tryvannstua, settes kursen mot Nordmarkskapellet.

Kjenner hver sving

Løypa mellom Tryvann og Nordmarkskapellet er landets nest mest brukte, og det er Grønvold som har ansvar for den. Begge gangene kommunens renovasjonsbiler kjørte seg fast, etter flere kilometer i skiløypa, var det han som oppdaget det først. Mer om det senere.

Foto: Christian Fredrik Borg

For hver meter vi snegler oss frem, blir det tydeligere og tydeligere hvor godt han kjenner løypa.

- Her er det en stein, forteller han i det vi er i bunnen av en kort og bratt bakke.

Steinen dekkes av et snølag, og de færreste skiløperne vil merke den. Et lite rykk merkes i løypemaskinen i det den forseres.

Foto: Christian Fredrik Borg

- Grunnlaget for løypekjøringen legger vi om sommeren, forteller mannen som kjenner flere røtter og steiner i marka enn de fleste.

Slitasjeskade ble starten

Grønvold har tidligere drevet eget tømrerfirma og hatt flere ansatte. Etter 25 år i yrket, sa kroppen stopp. Han fikk først en slitasjeskade i den ene skulderen og ble operert for det. Like etter begynte også ryggen å gjøre det vanskelig å jobbe som tømrer. En ny operasjon ventet, men da han måtte begynne å løfte takstein bare uker etter, skjønte Grønvold at han ikke ville kunne fortsette i yrket.

Foto: Christian Fredrik Borg

Fra Friluftsetaten i Oslo kommune fikk han tilbud om en jobb som snekker. Han takket ja, og begynte også som reserve for løypekjørerne. I starten kjørte han annenhver helg, men ble fast løypekjører da han ble flyttet til skogavdelingen. Siden 2007 har han kjørt løyper på fulltid - og vel så det - om vinteren. Det angrer han ikke ett sekund på.

- Jeg savner snekringa litt, men har det så bra som jeg kan få det.

Roar Grønvold

  • 54 år gammel
  • Oppvokst på Grønvoldstangen på Kjelsås
  • Bosatt på Korsvoll med kona Stine og barn
  • Har en datter på 18 år og to sønner på 24 og 26 år
  • Jobber som skogforvalter i Bymiljøetaten i Oslo kommune
  • Har kjørt skiløyper siden 2007
  • Ble i 2010 kåret til Årets Navn i Nordre Aker av Nordre Aker Budstikkes lesere for frivillig arbeid blant annet for utviklingshemmede i Korsvoll IL

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

- Ingen sjefer hengende over huet

Det beste med å jobbe som løypekjører, mener han er naturopplevelsene og friheten.

- Jeg har det veldig fint og får mange naturopplevelser. Flott er det også å være i skogen og treffe folk. Det er veldig fritt, og jeg har ingen sjefer hengende over huet.

Foto: Christian Fredrik Borg

Før kunne sjefen, kona og alle andre følge med på akkurat hvor han var gjennom føremeldingen på internett. Det ble det slutt på etter at kommunen byttet leverandør av løypestatus.

- Hva er det verste ved jobben?

- Det verste jeg opplever er folk som går med musikk på ørene.

- De ser hverken foran eller bak. Fokuset deres er ikke der det skal være.

Han forteller at de aldri får negative tilbakemeldinger.

- Men det er noen få som mener vi kjører for ofte. Foruten det er det bare positive tilbakemeldinger.

På spørsmål om han ikke blir lei, svarer han nei.

- Men man kan ikke være redd for å være alene. Man får også se mye dyr i jobben.

Jobber på natta

I helgene er det mange ute på ski, og de kan ikke kjøre løyper når som helst. Hver fredag og lørdag når det er skiføre, drar han på jobb i 23-tiden.

- Jeg sier god natt til kona når hun går og legger seg, og så drar jeg på jobb. Da er jeg ferdig rundt fire-fem, og får noen timer med søvn før klokken ni.

Da får de sist oppkjørte løypene stå noen timer, før de første skiløperne er ute i syv-tiden.

Ukedagene starter han som regel løypekjøringen litt før klokken syv. Da har han mange timer i løypemaskinen foran seg. Han kan være ferdig rundt klokken tre, men ofte blir det lengre dager. Kortere dager blir det aldri.

- Synes du ikke det er litt tidlig å dra på jobb?

- Nei, man blir vant til det, smiler han.

Nylig møtte han noen skiløpere i ett-tiden - på natta.

- Folk går på ski hele tiden.

I tråd med arbeidsmiljøloven er de pålagt en hviledag etter å ha kjørt hele uken. Det blir gjerne på tirsdager, men forholdene og behovet er også avgjørende for hvilken dag det blir.

Ikke bare bare

Det er mye han må tenke på for å gi skiløperne så gode forhold som mulig. I et kryss må vi kjøre litt frem og tilbake for at hele krysset skal bli tatt. Men det er ikke tilfeldig hvordan han får det til.

- Her kommer det to løyper, og det blir en liten lomme jeg ikke får tatt. Den tar jeg nå, forteller han og rygger maskinen på flere tonn.

230 kilometer

Løypenettet "hans" er 230 kilometer, og inkluderer løypene der han må kjøre både frem og tilbake for å preparere hele bredden. Hans område er Frognerseteråsen, som også omfavner Tryvann-området og lysløypa mellom Frognerseteren og Ullevålseter.

Det er en blanding av maskinløyper og skuterløyper, men han rekker ikke over alt hver dag. På godt vinterføre kjører han mellom ni og ti mil hver dag.

- I dag får vi ikke kjørt så langt, for det er ganske hardt. Når vi kjører nå, er det mest for vedlikehold og for å legge et godt grunnlag for resten av vinteren.

Foto: Christian Fredrik Borg

- Er det ikke bare å bruke en bredere maskin, så dere slipper å kjøre samme løype to ganger?

- Det ville ikke gått med en bredere maskin. Vi kjører også på stier, og der ville det blitt for trangt.

Skjer ulykker

Tråden med skiløpere med musikk på ørene blir igjen tatt opp. I svingete partier og særlig risikofylte områder setter han på en ulelyd for å varsle at han kommer.

- Folk tror de har førsterett på løypa, men det har de ikke.

Minst tre til fire ganger i sesongen skjer det ulykker, forteller han. Med ett smell treffer skiløperne skjæret på løypemaskinen, som er foran på maskinen.

Minst tre til fire ganger i sesongen kommer det skiløpere inn i "skjæret" foran på løypemaskinen. Foto: Christian Fredrik Borg

- De skjønner at det er deres skyld. Om de merker at de har brukket et ribbein når de kommer hjem og drar på legevakta, blir det gjerne oppgitt at årsaken var sammenstøt med løypemaskin. Da må jeg skrive en avvikmelding og grunnen til avviket.

I avvikmeldingene må det også rapporteres hva løypekjørerne kan unngå for at lignende skjer igjen.

- Men det er at folk lytter og fokuserer, forteller han.

Dårligere kvalitet

Siden han startet som løypekjører i 2007, er det flere ting som har endret seg. Han forteller at det på maskinfronten har blitt gjort store framskritt, men snøen har også blitt annerledes.

- Det snakkes mye om klima og stadig mindre snø. Merker du noen forskjell?

- Vintrene er omtrent de samme. Det er omtrent like mye snø, men kvaliteten er helt annerledes. Maskinen på Sognsvann merker det i større grad enn her i høyden. Først og fremst merker vi det på temperaturen og dermed også på snøen. Før hadde vi tør snø på denne tiden, men nå er den våt.

- Hva tenker du om det?

- Det er bare å reflektere at sånn er det, konstaterer han.

Han trekker også frem at det blir flere kunstsnøløyper.

Måket fast bil

Av og til hender det også han møter biler i løypa. De kommer seg frem på preparert løype. Det er ikke så populært, for da kan løypa bli ødelagt for flere måneder.

- Det er kjøring i utmark, og det er ulovlig. De gangene vi opplever det, forsøker vi å få de som har gjort det til å ikke gjøre det igjen.

For noen år siden oppdaget han merker etter en bil i løypa da han var ute og preparerte. Han fulgte etter sporene, og kom til vannet Skjennungen. Der sto det en bil.

- Jeg måket mye snø rundt den, slik at den ikke skulle komme seg avgårde.

Han plukket opp to politibetjenter i løypemaskinen, slik at de kom seg inn og fikk tatt blodprøver av føreren og dessuten anmeldt vedkommende for kjøring i utmark.

- Etter det har jeg ikke sett bilen igjen, humrer han.

Søppelbiler i løypa

I 2016 kjørte en av kommunens søppelbiler seg fast i løypa hans ved Skjennungen. Sjåførene hadde kjørt på GPS og ikke tenkt på at veien var skiløype.

Året etter toppet det seg da nok en søppelbil sto bom fast omtrent samme sted.

Foto: Leserfoto / Arkiv Nordre Aker Budstikke

Begge gangene var det Grønvold som var den første til å finne dem. Ingen av bilene kom seg avsted for egen maskin, og de måtte ha hjelp av en tungbilberger. Skiløypa ble ødelagt for flere måneder. Det havnet mye grus i løypa. Seksjonssjef Knut Johansson i Bymiljøetaten sa følgende til Nordre Aker Budstikke den første gangen:

- Det som er ekstra trist med det hele er at skiløypa blir fullstendig ødelagt, sannsynligvis for mye av vinteren. For når bergingsbil med kjettinger skal slepe på den tunge bilen, vil det som blir igjen av snø bli en fin røre av stein, grus, og litt snø.

Pulk

Da vi passerer Frognerseteren i 9-tida, begynner det å komme flere skiløpere, ivrige etter å spenne på seg skiene. Vi får øye på ei mor og en far med pulk, som er på vei ut i marka.

- Pulker er ikke så bra for løypene. Hadde de gått i midten ville det ikke vært noe problem, men de ødelegger sporet for de som kommer bak.

Fire timer etter at vi først kjørte ved Skjennungen, er det mange som har funnet veien ut.

- Det er hyggelig å se at folk bruker løypa jeg kjører, konstaterer han.

Uventede overraskelser

Rundt en sving dukker det plutselig opp et fallende tre som hviler over løypa. Den har ikke blitt kjørt siden sist snøfall, og Grønvold visste derfor ikke at treet lå der. Varsellysene settes på, og han hopper ut av maskinen.

Et tre har falt ned i løypa, og Grønvold må fjerne det for å kunne kjøre videre. Foto: Christian Fredrik Borg

Med seg har han motorsag. På noen få minutter blir treet ryddet ut av løypa, og vi kan fortsette løypekjøringen. Treet ble det andre som måtte felles denne dagen.

Treet er felt, og kun ryddejobben gjenstår før han kan fortsette sporsettingen. Foto: Christian Fredrik Borg

Etter at treet er vel felt, illustrerer han hvor avgjørende det er hvordan treet felles. På slutten av forrige vinter skulle han felle et tre langs løypa på vestsiden av Sognsvann. Uventet falt treet mot han, og det gikk inn i benet hans.

I løpet av ti minutter mistet han halvannen liter blod og måtte hentes av ambulanse, erindrer han.

Todelt

Det er Oslo kommune ved Bymiljøetaten som er ansvarlige for preparering av løyper i folks nærmiljø. Ifølge Grønvold er det elleve løypekjørere i Bymiljøetaten, som totalt har åtte løypemaskiner kjørende stort sett hele vinteren. Lengre nord i marka er det Skiforeningen som står for løypene. Ved Nordmarkskapellet møtes de. Grønvold prepper frem til kapellet, mens Skiforeningen prepper videre inn i marka derfra.

Han forteller at de «konkurrerer» om hvem som har de beste løypene.

- Akkurat nå er det oss, smiler han lille julaften.

Gjennom isen

På tolv år, har han gått gjennom isen én gang. På skuter skulle han kjøre over Tryvann for å preparere til Holmenkollmarsjen. De hadde kjørt mange ganger allerede, og han var på den siste turen da skuteren ble trukket ned i vannet.

- Jeg ble våt, men ikke redd.

Han vasset inn til land med kaldt vann til magen. Skuteren hang så vidt igjen, og han fikk dratt den opp med løypemaskinen.

De første turene på isen for sesongen kjører de med stor hastighet, for å ikke falle gjennom isen. Når snøskuterne kjører med såpass høy hastighet, vil den kunne kjøre på vannet også. Deretter går de over vannet om isen virker sikker. Da bruker de motorsag til å kontrollere istykkelsen en rekke steder.

Oslo kommune har en policy på at istykkelsen skal være minst 17 centimeter for at skuterne kan kjøre over vannet.

Foreløpig har de ikke kjørt over markavannene, fordi de ikke ansees som trygge. Uansett vil de ikke prøve om de ikke tror det vil gå, for det kan skape en falsk utrygghet for skiløperne som tror det er trygt, forklarer Grønvold.

Mesterkjører

Ved Marimyr møter vi to brødre som smiler om kapp med hverandre. Brødrene Håvard og Erling Moseby går på ski sammen. Lillebror Håvard tok en imponerende sølvmedalje i junior-VM i januar, men også den eldste av Kjelsås-brødrene har gått aktivt langrenn for Kjelsås.

Brødrene Erling (til venstre) og Håvard Moseby fra Kjelsås. Foto: Christian Fredrik Borg

- Forholdene er overraskende fine. Jeg har vært litt på fjellet, og det er nesten minst like bra her, så vi er veldig fornøyde, sier Håvard til bekreftende nikk fra broren.

De to er takknemlige for jobben Grønvold og de andre løypekjørerne legger ned.

- Jeg setter veldig pris på at det er noen som gidder å kjøre løyper, sier sølvmedaljøren fra junior-VM, før broren følger opp:

- Det er helt supert, og alle sammen er så fornøyde. Man ser det er enda gladere folk her på ski enn det er nede i byen i bare gater. Vi prioriterer heller å gå her enn å handle julegaver, smiler de to før de staker avgårde.

Håvard Moseby er regjerende sølvvinner fra junior-VM i langrenn og setter pris på arbeidet Grønvold gjør. Foto: Christian Fredrik Borg

- Ekstra artig

Kvelden før Nordre Aker Budstikke var med han på jobb, la også den tidligere langrennsløperen Petter Northug ut et bilde fra løypa på Snapchat.

Petter Northug la søndag ut et bilde fra lysløypa mellom Frognerseteren og Ullevålseter på Snapchat. Det er Grønvold som kjører løypa. Foto: Privat / Snapchat

- Det er klart det er ekstra artig at man er med å bidrar for de gode og ikke bare kjører for "amatørene".

- Det er tydelig vi gjør en god jobb, ettersom de velger å gå her og ikke bare i Holmenkollen, smiler Grønvold, som ofte møter skiløpere i verdenseliten når han kjører.

Venter og ser hvor han kjører

Bak passasjersetet i løypemaskinen er det festet en GPS. Den sender informasjon til en server, som igjen gjør at markabrukerne kan finne oppdatert status om løypene på nettet. Av personvernhensyn blir ikke kartet "grønt", som indikerer at løypa nylig er preparert, før han har kjørt 80% av den definerte løypa.

- Folk venter med å dra ut til de ser at jeg har kjørt på føremeldingen, forteller Grønvold.

Foto: Skjermbilde

Lav hastighet

Å sette opp farten vil ikke gjøre at han får gjort en bedre jobb ved å kunne kjøre en lengre distanse.

- Hvis vi kjører fortere enn ni-ti kilometer i timen, blir fresen bare liggende oppå.

Senere på turen setter han opp farten litt ettersom forholdene endres, men han er langt på nær oppe i maksfarten - som er 20 kilometer i timen.

Foto: Christian Fredrik Borg

Det er sjeldent han kjører fortere enn 13-14 kilometer i timen, men det er ikke bare farten som påvirker resultatet.

Maskinen styres av et ratt og en kontroll. Rattet er ifølge Grønvold langt mer sensitivt enn et bilratt. En liten sving i en bil vil snu hele løypemaskinen med tilsvarende dreiing. Med kontrollen styrer han hvor hardt sporsetetrene skal ned i snøen, om de i det hele tatt skal være nede og skjæret foran.

Foto: Christian Fredrik Borg

Dag og natt

Det er få i landet som har spisskompetansen Grønvold har. De er ettertraktede, også i kommunens egne rekker. I vinter kjørte han løyper i mer urbane strøk som Slottsparken og Frognerparken.

- Jeg kjørte mine faste løyper i marka fra klokken syv om morgenen til tre på ettermiddagen, og så sov jeg noen timer. Fra klokken åtte på kvelden til åtte om morgenen kjørte jeg ut snø i Frognerparken. Deretter forsøkte jeg å kjøre i marka 08.30.

- Det gikk ikke, erindrer han.

- Skjønner ikke hva som ligger bak

- Forstår folk hvor mye arbeid som legges ned?

- Ikke i det hele tatt, svarer han kjapt.

- Folk har ikke formening om hvor mye arbeid som legges ned for å tilrettelegge for skigåing. Arbeidet begynner om sommeren. Vi fjerner kvist, hugger trær og erstatter råtne broer og klopper med nye.

Steiner telen drar opp må også fjernes, og trær inntil løypa hugges for å få en bredere trasé og sikre at snøen kommer ned i løypa.

Med "skjæret" foran kan han samle snøen mot midten av løypa, for den har en tendens til å havne på siden.

Spor kjører han der han tenker folk vil ha det.

- Her er det mange som vil ønske å ploge, og da setter jeg ikke spor, forteller han i det vi kjører oppover en bakke mellom snødekte trær.

Syklister og gående

Den første vi møter i løypa denne tidlige mandagsmorgen er en syklist. Grønvold forteller at han møter denne syklisten og en annen ofte. Han peker på skøytesporene til en skiløper og viser at de går dypere enn sykkelsporene. Men hva tenker egentlig løypekjøreren om gående i skiløypa?

- Vi tilrettelegger for friluftsliv og kan ikke sperre veien fordi det har kommet snø. Men det er klart vi setter pris på om folk går det det ikke er satt skispor. Det er typisk barnehager og folk med hunder som ikke bryr seg og går i skiløypa til fots.

- Men er det ikke irriterende?

- De må få bruke skogen de også. Jeg kan ikke tenke på det. Det var fint da jeg var der, og for de første som kom etter det.

Maskinelle utfordringer

Løypemaskinen kjenner han godt, og begynner å merke at beltet er løst. Etter en avklaring med Bymiljøetatens eget verksted, blir det besluttet at maskinen må inn på verkstedet dagen etter. Selv skal løypekjørerne ikke utføre vedlikehold på maskinene. Fem timer etter starten på Tryvann, er vi tilbake igjen.

Beltet på maskinen trenger tilsyn på verksted, og Grønvold konstaterer at han må bytte maskinen med en av reserve-maskinene. Foto: Christian Fredrik Borg

Dagen etter, julaften, er det ventet snøfall, og han trenger en ny maskin ettersom den andre må på verkstedet. Han kjører maskinen ned til Midtstuen der han leverer den til service, og bytter den med reservemaskinen.

- Det er bedre å ordne dette nå, før beltet kan falle av i midt i skogen. Det vil være en mye større jobb, avslutter han.

For vår del er løypekjøre-tilværelsen over, men Grønvold skal på jobb allerede dagen etter, julaften. Første juledag er de pliktige til å ha fri etter arbeidsmiljøloven.

Natt til andre juledag drar han igjen ut i 23-tiden, for å sikre skiløperne i Oslomarka gode forhold. Slik fortsetter han gjennom hele vinteren. Og sommeren.

Slik ser det ut når Roar Grønvold i Bymiljøetaten kjører lysløypa mellom Sognsvann og Ullevålseter.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...