ANNONSE
ANNONSE
Nordre Aker Budstikke

Vurderte å legge opp etter søsterens død:

Nå kjemper Mari om VM-plass

Mari Eide på Langsetløkka. Foto: Christian Fredrik Borg

– Det viktigste var å finne tilbake til lysten til å gå på ski, sier Mari Eide, som flyttet inn i huset på Langsetløkka der søsteren og kjæresten skulle bo.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 02.05.2019 kl 14:03

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

KJELSÅS: Sommermånedene gikk riktig bra for Kjelsås-bosatte Mari Eide. Hun fikk trent som planlagt, og motivasjonen var stor.

I juni spådde Marit Bjørgen at alt kunne skje om hun kom til en VM-finale. Motivasjonen i skisporet ble større som en følge av nye vennskap på tvers av landegrenser.

Men så skjedde det som ikke skulle skje. Hennes to år eldre søster, Ida, døde etter at hjertet stoppet under et mosjonsløp.

Sjokket

På høydesamling med de andre landslagsjentene fikk Mari beskjeden. Den to år eldre søsteren var fraktet med luftambulanse til Ullevål sykehus bevisstløs. Umiddelbart forsto hun ikke alvoret. Dagen etter dro hun likevel hjem sammen med landslagslegen og en forkjølet Martin Johnsrud Sundby.

Som flere medier tidligere har skrevet, deriblant Aftenposten, var det samboeren Anders som måtte ta den vanskelige telefonen. På telefondisplayet så hun at det var kjæresten gjennom mange år som ringte. Hun tenkte at det var gode nyheter, og at søsteren hadde våknet. Som ja-mennesket Ida var skulle hun klare dette også, tenkte søster Mari.

ANNONSE

For første gang hørte Mari samboeren Anders Gløersen gråte. Men dekningen i fjellene på grensen mellom Italia og Sveits var dårlig. Samtalen ble brutt. Håpet forsvant og hun satte i et skrik i det hun skjønte håpet var over, skrev avisa. Ida Eide var død.

- Innbilte meg at hun levde

Sammen med den nesten syv år yngre søsteren Hilde hadde familien tatt farvel med Ida mens Mari var på vei hjem fra landslagssamling. Den siste natten med Ida ble tøff. Ida var død, men i sjokktilstand tenkte Mari at den to år eldre søsteren fortsatt var i live.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av den natten jeg tenkte at hun klemte hånden min. Jeg snakket til henne. Jeg innbilte meg at hun hørte meg. Da jeg satt der og gråt, rant det fra øynene hennes også. Jo lenger jeg satt der, skjønte jeg at det var innbilning, fortalte Mari til Aftenposten.

Savnet

Dagene ble lange. Etter at Ida var sendt til hvile, familien hadde sagt farvel og Mari hadde holdt søsteren sin i hånda for siste gang ble livet snudd opp ned. Rutinene hun tidligere levde etter uteble.

Hun sto ikke lenger opp for å spiste, trene, spise og sove før en ny økt senere på ettermiddagen. Bare det å gå opp trapper ble tungt for henne, sa hun i et intervju med Aftenposten i november. Til samme avis fortalte hun at det var like ille å gå i trappene som etter å ha løpt tre maraton etter hverandre.

ANNONSE

Mari Eide. Foto: Christian Fredrik Borg

La grunnlaget sammen som unge

Når hun minnes sin avdøde søster mimrer hun tilbake til oppveksten i skieldoradoet Beitostølen. Grunnlaget for toppidrettssatsingen ble lagt i ung alder. Det var storesøster Ida som var best av de to på ski.

Inntil 2011 satset også hun i skisporet, men valgte så et yrkesaktivt liv og var ansatt i Aker da hun døde. Lillesøster Hilde er sammen med Mari nå de to beste utøverne fra hjembygda. Hilde som driver med skiskyting i tillegg til langrenn, representerer i likhet med Mari barndomsklubben Øystre Slidre IL.

Måtte finne meningen med livet

I tiden etter søsterens bortgang stilte hun seg flere spørsmål. Hva er meningen med livet nå? Ida og Mari hadde siden barndommen hatt et nært forhold.

– Alt ble påvirket, og livet ble snudd opp-ned. Man kommer inn i en sjokkfase man aldri tror man kan komme inn i. Det var en måned der man ikke klarte å gjøre noen ting og alt av daglige rutiner falt ut. Samlet som en familie prøvde vi å gjøre det beste ut av hver enkelt dag, forteller hun om sjokktiden til Nordre Aker Budstikke vel fem måneder etter søsterens bortgang.

ANNONSE

Vurderte karriereslutt

– Var du noen gang i tvil om du skulle fortsette langrennskarrieren?

– Med én gang merket jeg jo at kroppen ikke fungerte, og at alle dagligdagse ting ble vanskelige. Jeg orket ikke trene, orket ikke gå tur, og alt ble slitsomt.

– Kroppen raste sammen fysisk i sjokk-måneden, hvor det viktigste var å være samlet som en familie. Det som drev meg, og etterhvert gjorde at jeg begynte å bevege meg og komme meg ut igjen var tanken på Ida.

Hun kom tilbake fortere enn mange hadde trodd, halvannen måned etter, men begynte forsiktig.

ANNONSE

– Det ble en første gang for alt, og jeg startet blant annet med noen dager på landslagssamling istedenfor å være med på hele samlingen.

Treningen ble fristedet

Sammen med lagvenninnene var hun tilbake igjen på den første landslagssamlingen etter samlingen hun avbrøt og reiste hjem fra. I oktober var hun i Val Senales, to uker som gjorde veien tilbake til hverdagen litt lettere for henne.

Folk begynte å oppføre seg annerledes mot henne i den første tiden som gikk. De tok litt avstand, og landslagsvenninnene ble viktige både i sorgen og som et fristed.

– Treningen sammen med lagvenninnene på landslaget ble et fristed for meg, som var veldig viktig på veien tilbake som toppidrettsutøver.

Vendepunktet

Dagene ble tøffe og trening ble mindre viktig. Hun tilbrakte mye tid hjemme i fjellbygda Beitostølen sammen med familien. Etterhvert som motivasjonen for å komme gradvis tilbake til et så normalt liv som mulig kom også det store vendepunktet for Mari. Planen hun hadde satt opp og slavisk fulgt siden tidlig i sesongen på veien mot drømmen og VM-målet ble etterhvert uvesentlig.

– Jeg følte vi (trenerne og henne, journ. anm.) hadde satt opp en god plan, og var på vei mot en god sesong. Etter en måned med fullstendig avbrekk var det like så greit å kaste planen.

Bestemte seg

En psykolog på Olympiatoppen ble viktig for henne da vendepunktet kom. Etter samtalene med psykologen fant hun sin egen vei mot VM-målet.

– Jeg snakket mye med en psykolog på Olympiatoppen, og sammen ble vi enige om å legge en ny plan. I uka jeg brukte på å lage planen rådførte jeg meg med trenerne og psykologen og fant min egen nye vei mot VM. Å stå over flere skirenn og ikke gå konkurranser med det første var en del av planen. Det viktigste var å finne tilbake til lysten til å gå på ski, forteller hun vel fire måneder etter vendepunktet.

Riktig vei

Etter jul har hun stilt til start i flere renn, som hun ser som mestring i seg selv.

– Sammen med landslagstrenerne og psykologen på Olympiatoppen ble det tidlig klart at jeg måtte jobbe med meg selv og de forutsetningene jeg hadde, og komme tilbake i et gunstig tempo.

– Er det ikke lett å tenke på hvordan formen kunne vært?

– Jeg prøver å ikke sammenligne resultatene og andre ting med i fjor eller andre, forteller hun til lokalavisa når vi møter henne en måned før det store målet; VM.

I romjula gikk hun et par renn i Tour de Ski, før hun som planen hoppet av og avbrøt touren. I midten av januar var hun tilbake igjen etter en treningsperiode hjemme i Oslo. Sammen med Maiken Caspersen Falla kom hun på en tredjeplass i lagsprinten i tyske Dresden.

På Nordre Aker Budstikkes spørsmål om hvorfor resultatene blir bedre og bedre svarer hun:

– Jeg har presset meg hardere nå den siste måneden, ettersom det ble mye i3 terskeltrening (middels hard trening, journ. anm.) i høst. I de siste rennene har jeg også orket å ta ut det siste. Økningen av maksøkter er en del av planen, og skal forhåpentligvis gi god form i uttaksløpene til VM.

Tilbake i konkurranse

Treningsmønsteret er på vei mot det samme som før hendelsen skjedde. Rutinene er i større grad enn tidligere tilbake, og hun trener ofte to ganger daglig. Åpningsrennene på hjemmebane på Beitostølen ble overstått for øystreslidringen. En drøy måned senere sesongdebuterte hun i verdenscupen i Davos. Tiden før ble tilbragt i den øst-sveitsiske byen, hvor hun blant annet var sammen med sine tyske skivenner.

– Det var mye nerver, og første gang tilbake til det gamle etter det som skjedde, forteller hun til Nordre Aker Budstikke en måned etter sesongdebuten.

Midtdesemberdagen ble hun nummer 36 i prologen (kvalifisering), under tre sekunder fra å være inne blant de 30 beste som går videre til finaleheatene. Dagen etter, 16. desember, sto hun over distanserennet som målte ti kilometer i fri stilart.

Mari Eide på Langsetløkka. Foto: Christian Fredrik Borg

Flyttet inn med søsterens kjæreste

Samholdet i Eide-familien ble viktig. I et intervju med VG (bak betalingsmur) har kjæresten Nils-Ingar Aadne fortalt hvor viktig det var at familien til Ida var inkluderende fra dag én.

Bryllupsplanene var klare, men han ville bare komme seg inn i huset de to hadde kjøpt sammen før han skulle fri. Han hadde planen klar, men kom aldri så langt.

Instagram-innlegg fra Nils-Ingar Aadne:

I desember flyttet Mari samboer Anders og Nils-Ingar sammen i det nye huset Ida og Nils-Ingar hadde kjøpt, bare et hundretalls meter fra Langsetløkka.

– Hvorfor flyttet du og Anders sammen med Nils-Ingar?

– Nils-Ingar ble som en bror for meg, og ble viktig i savnet etter Ida. Ting blir mye lettere når man er sammen. Noen ganger er det lettere når man har opplevd det samme fra starten. Det skal være greit å gråte en ettermiddag hvis man ønsker det. Sorgen ble litt lettere med ham, forteller hun når Nordre Aker Budstikke møter henne få meter fra det nye huset, på Langsetløkka.

– Stor glede i idretten

Da Nordre Aker Budstikke møtte Eide i juni under Oslo Skishow hadde hun gledelige nyheter. I tillegg til at hun kunne fortelle om mye god trening røpet hun vennskap i idretten på tvers av landegrenser.

– Jeg skal trene med det tyske landslaget i sommer. Håpet er å få ny inspirasjon, så det gleder jeg meg veldig til, fortalte hun til lokalavisa.

– Hva har vennskapene med de tyske jentene betydd for deg?

– Vennskapene man får i idretten betyr enormt mye. Det er kanskje den største gleden i idretten utenom å vinne og ha de gode dagene. Å kunne trene, ta en kaffekopp, prate om livet eller snakke med dem betyr utrolig mye. Perspektivet blir også litt annerledes når det ikke er noen fra laget, smiler hun.

Mari Eide, slik vi pleier å se henne, smilende. Her fra et rulleskirenn i Holmenkollen i fjor. Foto: Christian Fredrik Borg

Ser fremover

Resultatene fra sprinten under verdenscupen i finske Lathi neste helg er vesentlige for å bli en del av VM-troppen. Skjønn er også med i den endelige vurderingen av uttaket som avgjør hvem fem som får gå sprinten for verdens beste skinasjon.

– Om jeg er en av de fem som får gå sprinten skal jeg være fornøyd. Lagsprint er også aktuelt om jeg skulle kvalifisere meg, avslutter hun i det hun legger ut på en "restitusjonsøkt" fra Langsetløkka.

VM-sprinten arrangeres 21. februar i østerrikske Seefeld. Lørdag kom det første uttaket, men fortsatt har Norge to plasser på kvinnesiden. Hvilke sprintere det blir avgjøres etter neste helgs sprint. (Se hele det foreløpige uttaket hos TV2).

Etter et fall kom Mari Eide på en 11. plass i NM-sprinten fredag i Meråker. Kathrine Harsem, som mange mener også kjemper om en VM-plass kom på plassen bak. I prologen hadde Eide femte beste tid.

OPPDATERT: Mari Eide klarte uttaket, og svarte med å ta bronse i VM-sprinten! - Skulle ønske Ida var med meg i dag, sa en beveget Eide etter pallplassen.

Mari Eide i nærmiljøet sitt på Langsetløkka. Foto: Christian Fredrik Borg

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE