Nordre Aker Budstikke

Ståle Pinslie på tur med Nordre Aker Budstikke. Foto: Kristin Tufte Haga

Ståle (80) på sporet etter gamle ferdselsårer

«Vær trygg på at våre forfedre tråkket de far som dugde best. Gjør ære på og bruk de historiske tråkk!»

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.07.2021 kl 13:12

MARKA: «På mine mange vandringer har det fanget min interesse at de eldste ferdselsveiene gjennom Nordmarka for en stor del ligger gjemt og glemt. Denne interessen kan skyldes at min farsslekt har bosatt de fleste av Nordmarks-plassene langt tilbake i tid.»

Sånn starter Maridalens Venners årsskrift for 2017, ført i pennen av Ståle Pinslie.

Det står videre at han i årsskriftet beskriver i detalj noen av sommerveiene mellom Oslo og Hadeland gjennom Nordmarka, fra tidlig middelalder eller sannsynligvis lenge før den tid - og hvor han påviser den rette linje.

Det nevnes i årsskriftet flere gamle ferdselsveier fra Oslo til Nittedal, Hakadal og Hadeland. Nå er også historien og digitale kart for fem av hovedturene tilgjengelig på ut.no med GPS-spor.

Nittedal mot Kjelsås

Vi ble med et stykke på strekningen fra Nittedal mot Kjelsås, og startet fra Nittedal stasjon og ned mot Nygård og Mostua. Deretter videre mot Snippen og Kjelsås togstasjon.

En ridevei brukt av vårt første dragonregiment fra Oslo, strake veien til Hakadals Verk, på østsiden av Maridalsvannet. Turen starter naturlig fra Kjelsås stasjon og ender på Hakadal stasjon. Den kan like gjerne gås motsatt vei, og det er kort vei fra jernbanestasjonene Nittedal, Movatn og Snippen.

I årsskriftet beskrives Dragonveien videre. Det vises til kart helt tilbake til år 1750, at det var den mest effektive linje fra Oslo til Hakadals verk.

Korteste vei

Ståle Pinslie (80) spretter opp bakkene og prater helt uanstrengt underveis, fra Nittedal og opp de første bakkene fra Mostua. Før han stopper opp et lite øyeblikk og fisker Samsungen opp av lomma:

– Her ser du retningen vi skal velge videre - rett frem. Korteste veien vettu, der det er mulig. I motsetning til de nyere veiene, eller stiene, som går rundt. Men de brukte jo hest, så selv om veien skulle være kortest mulig, så var det viktig at veien var tørr, å havne i myra med hest er ikke noe spøk! sier han bestemt og fortsetter innover i skogen med journalisten på slep.


Der stien deler seg, og det er flere mulige tråkk, så er det igjen opp med telefonen og sjekke kartet. Underveis er det variert skog, flatt og bratt, oppover og nedover. Men hele tiden mest mulig rett frem. Ikke minst kan man glede seg over vakker utsikt ved Torkilstuhøgda, før vi setter kursen mot Snippen.

Tur 1, fra Kjelsås til Hakadal, eller motsatt, slik vi gikk den. Skjermdump fra UT.no. Du finner turen her.

Holdt på i fem år

Ståle Pinslie fra Hakadal er noe for seg selv. De siste fem årene har han brukt til å samle informasjon om de historiske ferdselsveiene. Rundt 150 kilometer i Nordmarka er sirlig foreviget. Prosjektet startet opp for fem år siden i Opplandene (en historisk benevnelse for distriktene nord for Viken og Oslofjorden, journ.anm.), Jevnaker, Hadeland og Hakadal og til hovedstaden.

– Det er vel min oppvekst med skogen og slektskap til menneskene som befolket plassene fra 1600-tallet og utover, hovedsaklig bondesønner og døtre fra bygdene rundt Nordmarka og finsk innvandring, som har vekket dette engasjementet i meg. Det er også en naturlig interesse - gleden, opplevelsen og helseaspektet ved å gå på stier i motsetning til å gå på brede turveier, sier Pinslie.

Han fortsetter:


– Det er jo virkelig spennende å finne de historiske farene som går absolutt korteste, tørreste og dernest letteste vei og som fram til for flere hundre år siden var å sammenligne med hovedveier. Det er et forsømt og glemt kapittel i samferdselshistorien som allerede i Gulatingsloven og Magnus Lagabøtes landslov var underlagt detaljerte og strenge reguleringer. Denne optimale stiføringen er uttrykk for en effektiv transportåre mellom Hadeland, Hakadal og Oslo, i motsetning til dagens turstier og stier mellom plassene i Nordmarka som tar andre retninger.

Nylig omtalte også Forskning.no arbeidet til Ståle Pinslie, og at han kanskje var den første som så mulighetene i ny teknologi da han lastet opp de gamle digitale norske kartene fra 1700-, 1800- og begynnelsen av 1900-tallet på mobilen sin, og bega seg ut i Nordmarka på leit. Av yrke er Ståle ingeniør, og også etterkommer etter folk fra plassene Hakloa, Sandungen, Trehørningen og Gåslungen midt i marka. Så han er godt kjent her.

Fram til nærmere år 1900 var Nordmarka et nesten veiløst samfunn, eneste unntaket var Greveveien som sto klar i 1825 og som gikk fra Maridalen til Hakadal. Veien brukte grev Herman Wedel-Jarlsberg og hans etterkommere til å frakte malm som ble skipet helt nede fra Sørlandet. De brukte den også til å bringe ned igjen det ferdige jernet fra Hakadal jernverk. Først på 1900-tallet krøp de nye veiene for alvor innover i Nordmarka. Ikke for å skaffe vei til de menneskene som bor i marka, men for å gjøre det lettere å drive vedlikehold på de store dammene som var blitt reist i Nordmarka da Oslo ble industrialisert. Når folk sluttet å bruke disse gamle rideveiene, ble det lett for naturen å ta dem tilbake og gjemme dem, skriver blant annet Forskning.no.

Det står også at der det gamle tråkket kan være vanskelig å finne, har Ståle og hjelperne flere stedet bygget små steinvarder i veikanten, nettopp for å fortelle at her går stien videre inn i skogen.

Også innom blåmerka sti. Foto: Kristin Tufte Haga

Burås

Vi henger på videre oppover mot Burås. Stiene og veien han følger, er ikke fargemerket - selv om det er en og annen blåmalingsflekk på noen av trærne vi passerer. Kanskje noe gammelt turstrekk som henger igjen, men ikke så gammelt som stiene Pinslie leter etter.

Kanskje sveiper vi også innom stier der DNT (Den Norske Turistforening) har merket. Men Ståle har ikke merket og malt noen stier. Han sverger til det digitale kartet på mobilen som er laget ved hjelp av UT.no - også i regi av DNT.

Ståle forklarer om turen vi henger med på:

– Turen helt ned til Kjelsås stasjon er en kombinasjon av Tur 1 og Tur 2. Går man eksempelvis fra Nittedal, som vi gjør, så kan man velge å gjøre turen kortere ved å gå ned til Movann eller Snippen, og ikke helt frem til Kjelsås.

Fra Nittedal stasjon til Kjelsås stasjon er det rundt 15 kilometer.

Sander gård. Foto: Ståle Pinslie

Mer detaljert forklarer han:

– Fra Nittedal stasjon følger vi Stasjonsveien ned til Nygård der vi krysser Ørfiskebekken og tar fatt på blåstien mot Sinober. Denne blåstien følger vi bare et lite stykke, før vi fortsetter rett fram mot Burås. Vi går også under kraftgata, som Pinslie kaller kraftlinjen.

– Vi fortsetter på tørr, fin sti, delvis i gammel naturskog. Nesten oppe ved Burås kommer de nye blåstiene inn nordfra. Vi følger den siste av dem forbi Burås nesten frem til Movann, der vi svinger sørover rundt Torkilstuhøgda og krysser Skillingsdalen. Denne svingen rundt Torkildstuhøgda er klart vist på kart fra 1804 og skyldes uframkommelighet over høgda, ifølge Pinslie.

Maridalen

– Videre går stien – som er betegnet gangsti på infanterikart fra 1805 – i et usedvanlig vanskelig terreng under Barlindåsen. Fra Sandermosen stasjon følger vi Dragonveien parallelt med Greveveien over Sander gård over jernbanetunnelen, bratt opp på høgda ned mot Kjelsås stasjon.

Ifølge Pinslie er denne strekningen en gammel ferdselsvei mellom Bjertnes i bunnen av Nittedal og Sander gård i Maridalen.

– Stien er vist på kart fra 1804 og 1805, og den er merket "Gangstie". Det gamle veifaret krysser jernbanen – vi velger i stedet en sikker overgang ved Sandermosen stasjon. Det er litt vanskelig å finne frem i terrenget innunder Barlindåsen, legger han til.

Turen fra Nittedal til Kjelsås er en av fem historiske ferdselsveier nordover fra Oslo, som Pinslie har nedtegnet i årsskriftet, men som altså ligger digitalt tilgjengelige på UT.no.

Avisa hopper av ved Snippen - takk for en fin tur, og god tur videre til Kjelsås! Foto: Kristin Tufte Haga

Effektive veivalg

– Felles for urgamle veifar er et effektivt veivalg frem mot målet langt fremme. Selv om veiene ikke er merket med annet enn tilfeldige pinner er de nå lette å følge, dessuten husk retningen mot målet og du er aldri langt unna stien. Likevel kan det være steder hvor stien er utydelig og da er det nyttig å følge sporet på UT.no. Da vil folk oppleve en godt framkommelig sti i tørt lende og, for mange, i nytt terreng.

Men hvordan kan han være sikker på at han er på sporet av en gammel sti eller vei?

– Under et foredrag spurte også en dame meg om hvordan jeg kunne vite om det ikke var elgefar jeg fulgte, man kan også si at har man gått et sted mange nok ganger – ja så blir det en sti. Til det er å si at nå er alle de nevnte fem historiske veiene vist på historiske kart, også den turen vi gikk. Det er nedlagt en møysommelig leting der jeg har sjekket ut alle tenkelige blindspor som endte i myr, stup, uframkommelig terreng eller omveier til plasser som først ble etablert på 1600-tallet, sier Pinslie.

– Veiene går alltid i tørt terreng og rett fram mot målet så langt det er mulig. Selv de bratteste bakker blir gått rett over. Elgfarene kan følge de historiske veiene noen korte biter, men skjener ut fra retningen mot målet langt fremme, legger han til.

I Maridalens Venners årsskrift understrekes det også at før så gikk man der det "dugde best" å gå:

Å finne de eldste tråkkene er en nitid øvelse hvor prøving og feiling ikke er til å unngå for å finne sporene mellom sikre passeringspunkter. Beskjeden rydding må til for å gjenspae et gangbart, stabilt tråkk (…) Vær trygg på at våre forfedre tråkket de far som dugde best. Gjør ære på og bruk de historiske tråkk!

Tillegget

Foruten som nevnt Maridalens Venners årsskrift for 2017, har også Ståle Pinslie utgitt et tillegg til årsskriftet fra 2017. I dette tillegget, som ble gitt ut i år, skriver Pinslie blant annet i innledningen om kløvveiene mellom Viken og Hadeland, Gamle Hadelansvei og Bygata:

I dette «tillegg» til årsskriftet for 2017 søker jeg å redegjøre for disse viktige kartdetaljene og å rett opp de antatte feil i trasévalg det har ledet til. Det har vært viktig ikke bare å underbygge valg av traséer, men også å føre argumenter mot andre mulige traséer for de to urgamle kløvveiene.

I tillegg vises til etterskrift av juni 2021, og hvor Pinslie ytterligere etterstreber å synliggjøre riktigheten av arbeidet han har nedlagt med å finne de gamle ferdselsårene.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...