Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

Vegdirektoratet:

«Ikke grunnlag for å hevde at dette er en dårlig løsning»

Røde, opphøyde sykkelfelt – eller envegsregulert sykkelvei – adskilt fra fortau og kjørebane, her på Ring 2 forbi Ullevål sykehus, er et virkemiddel Vegdirektoratet kan anbefale, skriver kronikkforfatteren. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

DEBATT: Etter en test av envegsregulert sykkelveg (opphøyde sykkelfelt) i Åkebergveien gav alle trafikantgrupper uttrykk for at forholdene var betydelig bedre med envegsregulert sykkelveg. Andelen som syklet på fortauet ble også redusert

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Envegsregulert sykkelveg med fortau har lenge vært en etterspurt sykkelløsning. Denne løsningen er testet ut og evaluert gjennom pilotprosjekt for sykkel, og er nå tatt inn i vegnormalene som er det nasjonale regelverket for utforming av offentlig veg. Envegsregulert sykkelveg med fortau skiller syklende fra gående og kjørende med kantstein som gir et fysisk skille mellom de ulike trafikantgruppene. Denne løsningen er blant annet vanlig i Danmark og Nederland.

Torkel Bjørnskau, Transportøkonomisk institutt, hevder i artikkel i Nordre Aker Budstikke 21. desember og Samferdsel 4. januar at denne løsningen er en risikofaktor. Basert på at eneulykker med sykkel er underrapportert og ikke fanges opp i offisielle ulykkestall, samt at registreringer av eneulykker med sykkel viser at kantstein/fortauskanter utgjør en risikofaktor konkluderer han med at envegsregulert sykkelveg ikke er en god løsning. Han har viktige poenger både når det gjelder underrapportering av eneulykker med sykkel og kantstein som risikofaktor.

Dette er kjente problemstillinger som vi vil følge nærmere opp fremover. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at envegsregulert sykkelveg generelt er en dårlig løsning, så lenge den utformes riktig og brukes der den er egnet.

Separate løsninger for syklende

Til nå har separate løsninger for syklende, der syklende har et eget areal og skilles fra både gående og motorisert trafikk, vært enten tovegs sykkelveg eller sykkelfelt.

Sykkelfelt er hovedløsning for separate sykkelanlegg i by- og tettstedsområder. Her har syklende et eget oppmerket kjørefelt i kjørebanen, for sykling i kjøreretningen. Vikepliktsregler og øvrige trafikkregler er som for kjørende.


Ordinær tovegs sykkelveg med fortau er anbefalt som løsning utenfor tettbygd strøk eller i utkanten av by og tettsted der det er få kryss og høy fart for motorisert trafikk. Alternativt som frittliggende sykkelveger i byområder gjennom grøntområder og som snarveger til skole og viktige målpunkt.

Syklende på sykkelveg har vikeplikt for all trafikk ved kryssing av veg.

Forskning viser at sykkelfelt gir god sikkerhet og fremkommelighet, og gir færre trafikkulykker i kryss enn tovegs sykkelveg. Der det er tett med kryss har derfor sykkelfelt vært anbefalt fremfor sykkelveg. Erfaringer tilsier imidlertid at sykkelfelt kan oppleves som utrygt, spesielt for mindre erfarne syklister.

De siste årene er det en rekke eksempler på at tovegs sykkelveg har blitt etablert innenfor tettbygde strøk, også i indre by. I kryss gir dette flere utfordringer for fremkommelighet og trafikksikkerhet, spesielt i forbindelse med signalregulerte kryss.

Etterspurt løsning

Envegsregulert sykkelveg har lenge vært etterspurt av kommuner som ønsker et alternativ til sykkelfelt og tovegs sykkelveg. Selv om dette ikke har vært en normert løsning, har det vært mulig for norske kommuner å etablere denne løsningen. Det finnes derfor flere eksempler på at envegsregulert sykkelveg i norske kommuner, blant annet Oslo, Gjøvik og Lørenskog.

Erfaringer herfra tilsier behov for et felles regelverk for hvordan envegsregulert sykkelveg bør utformes, skiltes og merkes opp slik at anleggene blir trafikksikre og i henhold til gjeldende trafikkregler.

Testing av envegsregulert sykkelveg

Gjennom pilotprosjekt for sykkel testes og evalueres nye sykkelløsninger for å vurdere om og eventuelt hvordan de kan inkluderes i norsk regelverk. Envegsregulert sykkelveg ble i samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo testet ut og evaluert i Åkebergveien. En viktig del av pilotprosjektet var å evaluere effekter av løsningen på forhold som trafikksikkerhet, attraktivitet og fremkommelighet. I tillegg var det ønskelig å få kunnskap om hvordan løsningen kunne utformes, skiltes og merkes opp.

Tiltaket i Åkebergveien ble gjennomført i to etapper, der det først ble etablert sykkelfelt i en retning og i neste etappe envegsregulert sykkelveg på begge sider av kjørebanen. Allerede i mellomsituasjonen med sykkelfelt i kun en retning opplevde syklistene en vesentlig forbedring, mens bilister og fotgjengere var mer blandet i sin tilbakemelding.


I ettersituasjonen opplevde ikke bare syklister en stor forbedring, men alle trafikantgrupper gav uttrykk for at forholdene var betydelig bedre med envegsregulert sykkelveg. Andelen som syklet på fortauet ble også redusert. I førsituasjonen syklet hele 18 % på fortauet. I mellomsituasjonen med sykkelfelt syklet 7 % på fortauet, og i ettersituasjonen med envegsregulert sykkelveg var det kun 2 % på syklet på fortauet.

Rett løsning på rett sted

Flere kommuner har som nevnt etablert envegsregulert sykkelveg. Vegdirektoratet har derfor sett behov for å utarbeide bestemmelser og anbefalinger for å sikre at envegsregulert sykkelveg etableres med en enhetlig standard som gir trafikksikre og attraktive anlegg.

Envegsregulert sykkelveg skal ikke erstatte verken sykkelfelt eller tovegs sykkelveg, men tilby et alternativ der disse løsningene er mindre egnet. Dette vil i første rekke være på utfordrende strekninger med mye biltrafikk og fartsgrense 40-50 km/t, der det oppleves spesielt utrygt å sykle i kjørebanen.

I tillegg er løsningen best egnet på strekninger med lengre avstand mellom kryss. Dette skyldes at sykkelvegen må rampes ned til sykkelfelt før kryss. Envegsregulert sykkelveg er derfor ikke særlig aktuelt i bykjernen der det er tettere med kryss. Her vil sykkelfelt fortsatt være den foretrukne løsningen. I tillegg er envegsregulert sykkelveg en arealkrevende løsning da den skal etableres tosidig og med en bredde på 2,2 meter. En slik bredde er avgjørende for at løsningen skal være både trygg og sikker, samt gi muligheter for forbisykling. Dette setter også klare begrensninger på hvor løsningen kan etableres.


Med innføring av envegsregulert sykkelveg utvider Vegdirektoratet verktøykassen for sykkelanlegg, og gir kommuner og fylkeskommuner flere alternativer når de skal tilrettelegge for sykkel. Det er imidlertid viktig å være klar over de ulike sykkelløsningene sine styrker og svakheter og etablere rett løsning på rett sted. Vegdirektoratet følger nøye med på utviklingen og vil fortsette å evaluere sykkeltiltak, slik at løsningene som anbefales i våre normaler er både attraktive, trafikksikre og trygge.

Delta i debatten! Send ditt innlegg til meninger@nab.no.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...