ROSENHOFF: Den 7. juli tok Skeid-supporteren sykkelen fatt fra Rosenhoff. Målet var Skeid-kampen 22.juli, men først en lang omvei til sin opprinnelige hjemby.

De siste somrene har han gjort et prosjekt av å sykle til Bergen. Det har først og fremst handlet om selvrealisering, med alt det innebærer, forteller han.

Valgte den lange ruta

I år ville terminlista ha ham til Bryne og da så han to muligheter: Enten sykle kortest mulig vei til Jæren eller ta turen til Bergen og brette sørover til Rogaland etter et par dagers opphold i Bergen.

– I år hadde jeg lyst til å gjøre det litt stort og Bryne borte var en passe god gulrot. Hvis folk fulgte med på sosiale medier, noe de også gjorde, så er det jo et pr-element inne i bildet, sier Fagerli.

Fagerli syklet sammen med kompisen Knut Bjørn fra Narvik.

– Han er passe uinteressert i Mjølner. Likevel, påvirket av meg, hadde han ingen problemer med å feste Skeid-flagget på tilhengeren. Dessuten vokste faren hans opp i nabogården min på Rosenhoff og skal visstnok ha sagt at det var Skeid som var hans lag. Så jeg tenker vi sier at det var 2,0 Skeid-supportere på tur (jeg utgjør visstnok 1,3 på egen hånd).

Turen tok syv overnattinger. De stoppet i Vikersund, Krøderen, Gol, Geilo, Eidfjord, Utne, Herand og Fusa før de tråkket inn til Bergen.

LES OGSÅ: Til lørdag er det igjen klart for et skikkelig lokalderby - tabelltopp Skeid mot Kjelsås, på Nordre Åsen!

Sola var hissig bortsett fra noen sure timer med blåst og regn mellom Krøderen og Flå, forteller Fagerli.

– Det var et sant mareritt å sykle gjennom Hallingdalen hvor veiskulderen til tider er smalere enn en bremsevaier og tungtrafikken stadig truer med å forvandle deg til roadkill. Men bortsett fra det, gikk det hele strykende. Ingen eiker røk, bremsene holdt fint og lappesakene forble forbilledlig ubrukte, selv etter den noe strabasiøse flukten ned gamleveien i Måbødalen.

Den veien er offisielt stengt på grunn av ras, men det lot de som de ikke så da skiltet prøvde å varsle dem ved Haugastøl.

– Og ja, det hadde faktisk rast der. På ett sted måtte vi demontere våre små sykkeltog og bære sykkel, tilhenger og bagasje over noen røffe partier for å kunne passere. Men punktere gjorde vi altså ikke.

SYKKELTUR: De stoppet i Vikersund, Krøderen, Gol, Geilo, Eidfjord, Utne, Herand og Fusa før Bergen. Foto: Privat

Ga beng og slo leir

Morten og Knut Bjørn ankom Bergen og Torgallmenningen omtrent idet finalen i fotball-VM blåste i gang.

– Vi gadd knapt nok å følge med på den da vi endelig fikk markert reisens foreløpige slutt med et par kalde pils ved et vannhull i Sandviken. Så restituerte vi fra søndag til torsdag. Da satte vi kursen sydover og nådde Leirvik etter å ha forsert både Huftarøy og Stords vestlige gjennomfartsåre. Den østlige heter E39 og er farligere enn Hallingdalen, så den takket vi nei til.

Etter dette begynte de å merke at kreftene ikke var så hjertelig til stede som tidligere på turen.

– Morgenen i Leirvik gikk urovekkende treigt og vi kom oss ikka på hjul før klokken 14.00. Målet da var Nedstrand og det kom til å kreve et nettverk av sære, små fergeturer og et tråkk på rundt seks mil. Da det viste seg at den planlagte ferga ikke gikk på ukedager, prøvde vi oss på en omvei over vakre Halsnøy. Den skulle bare forseres et par mil før en ny ferge ventet. Da en flott campingplass plutselig materialiserte seg etter en snau halvtime, ga vi beng og slo leir.

Om de skulle rekke frem til Stavanger dagen etter, måtte de altså være kreative.

– Og det klarte vi ved hjelp av retur til Leirvik dagen derpå og en tre timers tur med Kystbussen. Den husker vi ikke så mye av og det kan vi takke to trøtte gubbers velvillige sovehjerter for.

Hva supporterkultur bør være

Siste etappe mot Bryne, på 35 kilometer, gikk greit. Det gjorde dessverre ikke fotballkampen.

– Jeg må også nevne Brynes supportere, B-Gjengen. Vi ble høflig tatt imot, fikk oppbevare sykler og bagasje på supporterkontoret deres før vi sammen gikk på pub og varma opp til match. Etterpå vanka det mer øl på samme sted og det ble i det hele tatt en veldig fin demonstrasjon av hva supporterkultur kan og bør være.

De skulle fullføre sykkelturen til Bryne og se det an om de skulle sykle hjem igjen også, men visste allerede tidlig på veien fra Bergen at dette kom til å ende i nattog og en symbolsk sisteetappe fra Oslo S. Og slik ble det.

– Vi ble selvsagt skuffa over tapet. Men det hadde ingen innvirkning på hjemturens art. Vi hadde ikke sykla en meter ekstra selv om vi hadde vunnet tosifret. En Skeid-supporter vet hvordan det er å tape kamper og dette tapet blir fort glemt.

Nå oppfordrer han alle fotballinteresserte til å vise interesse for sin lokale klubb.

– Folk på Torshov og strøkene rundt bør selvsagt kjenne sin besøkelsestid. Selvsagt ønsker jeg at Skeid får mer besøk på match, men jeg vil også oppfordre til ikke å glemme Sagene IF. De ligger langt nede nå, men hvis folk viser interesse, vil grunnlaget for å rykke oppover bli bedre. Og da kan det bli gøy i bydelen.

– Tenk, et Skeid i eliten og et Sagene på nivå 3. Liflig tanke. Kanskje vel optimistisk. Men ikke prøv å fortelle meg at det er umulig.

SKEID: Både flagg, hjelm og t-skjorta hadde selvsagt Skeid-logoen på. Foto: Privat

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Drømmer om å flytte til «Skeid-land»

Gikk på første smell