Nordre Aker Budstikke
Seksjonsheader

Yngve Kveine.

Yngve anmelder:

«Tingenes tilstand» er et knyttneveslag i magen

BOKANMELDELSE: Boka lar deg ikke i fred. Prosjektet er rett og slett elegant løst.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2021 kl 07:53

Yngve Kveine anmelder bøker han har lest.

Anmeldt:

  • Sandra Lillebø «Tingenes tilstand»
  • Roman (2020), Forlaget Oktober
  • Terningkast: 6

Søvn for de søvnløse

Å havne på riktig side av forstanden er ikke enkelt når mor og mormor er syke. Det har alltid vært noe annerledes med den lille familien: Hemmeligheter de ikke kan dele med andre. Repeterende mønstre som må være skjult for omverdenen, men også for familien selv. Det er slik de overlever, i sin egen forvissning om at det de gjør og sier er riktig, og at andre rundt dem tar feil.

Sandra Lillebøs bok «Tingenes tilstand» er et knyttneveslag i magen på denne leseren. Med et suggererende, knapt språk tegner hun bilder vi helst ikke vil se: Hvordan er det å vokse opp med en psykisk syk mor? Hva det medfører for en liten jente når hun forsøker å finne sin plass i en voksen verden, den verden som kommer raskere og mer brutalt enn noe barn skulle trenge å oppleve.

Jenta i boka forstår at hun må beskytte mora, og hun blir besatt av regler og prosedyrer. Hun later som hun er voksen, og barnet i henne blir en «maske de voksne lar seg fortrylle av».


Oppveksten til hovedpersonen er det i boka som berører meg mest. For hva ligger egentlig i en barndom? Hva bør den romme? I alle fall ikke det jenta opplever, bare ikke det. Oppveksten er som «søvn for de søvnløse». Verden må organiseres på best mulig vis. Den lille jenta blir satt til å beskytte moras hemmelighet, det som absolutt ikke må komme ut.

Faren til jenta er raskt ute av bildet. Vi skjønner at det gikk fort da han og mora møttes. «Først kom jeg, så kom abortloven» er en spøk hovedpersonen refererer til med en ubehagelig kime av sannhet. For mange barn lurer nok på om de egentlig er ønsket eller uønsket. Uansett handler boka om det å beskytte seg selv. Hovedpersonen må rettferdiggjøre slagsiden av livet sitt, helt til hun kommer til et punkt der det ikke lenger er noe å forsvare.

Hennes siste håp er smuldret vekk, og hun må kutte båndene, før de kveler henne fullstendig.

Datteren kutter derfor båndene med mora som har flyttet til Glasgow etter å ha mistet den ene jobben etter den andre. På den andre siden av Nordsjøen hører mora fortsatt stemmer som bare hun kan høre. Hun har Norges lover stablet opp i leiligheta. Hun klager over kollegaene som mobbet henne og holder henne under oppsyn ved å se inn kjøkkenvinduet med kikkert. Hun korresponderer med jussprofessorer ved Universitetet i Oslo og med menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om den urett og krenkelse hun har vært gjenstand for.

Alt blir framført i en oppstyltet akademisk tone, og hun krever at de rundt henne skal støtte «saken». Til tross for datterens forsøk på grensesetting slutter mora aldri å kontakte henne. Iherdigheten og den voldsomme energien er på grensen til beundringsverdig, særlig når mora kontakter venner, arbeidsplassen til datteren og mannens kontor. Invaderingen kjenner med andre ord ingen grenser, like lite som vrangforestillingene i moras hode.


For å kunne forvalte sin egen framtid bestemmer hovedpersonen seg for å skrive om alt dette. Fortiden har hun fått i fanget. Resten av livet kan ikke være en skygge av et «innbilt horoskop». Hovedpersonen vil ikke ta feil av hvem hun er: «Hvile i en løgn, hver eneste natt.»

På et tidspunkt skriver hun:

«Det har blitt mange sider, nervøsiteten vokser. Jeg er redd for å ikke få det til, redd for å glemme alt som må med før jeg mister det ... Jeg er redd for å ikke kunne skrive av meg dette, for skriver jeg det ikke av meg, hva skal jeg kunne skrive, da?»

Det handler om å finne ord «som tilslører uten å lyve», å bevege seg med forstand inn i et landskap av paranoia og vrangforestillinger. Eller som forfatteren selv sier om galskapen:

«At den schizofrene er en splittet personlighet, er en misforståelse. Den schizofrene har ingen personlighet. Hun er oppsplittet, fragmentert. Knust, kastet i gulvet.»


På forsiden av boka står det at dette er en roman, og det er på romanens premisser jeg har valgt å lese den. Noe annet er egentlig uinteressant. I roman-drakten byr «Tingenes tilstand» virkelig opp til dans. Korte passasjer og bruddstykker av fortid og nåtid danner en nerve i både handling og språk som holder hele veien inn. Boka lar deg ikke i fred. Prosjektet er rett og slett elegant løst. Lillebø har tidligere gitt ut to diktsamlinger, noe som merkes i både rytme, innlevelse og intensitet.

Yngve Kveine bor på Kjelsås, og er til daglig kommunikasjonsdirektør på Handelshøyskolen BI. Han er forfatter av romanen «Lyden av Asfalt» (2014).

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...