Trenger kanskje barnevakt under OL

Med mamma og pappa på landslaget i curling.

Foto: Foto: Norges Curlingforbund

Både mamma Marianne Rørvik og pappa Torger Nergård er på landslaget. Men det gjenstår å se om de vil koste like energisk foran barna sine som de gjør på curlingbanen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 09.12.2013 kl 13:49

KJELSÅS: Det var den danske barnepsykologen Bent Hougaard som tok i bruk begrepet «curlingforeldre», om mødre og fedre som koster foran barna, slik at ungene lett og kjapt kan ta seg frem i livet. Men barna til de to landslagsspillerne i curling, Marianne Rørvik (30) og Torger Nergård (39), er bare 8 måneder og 3 1/2 år. Så mye kosting foran lille Thale og Karine kan det ikke ha blitt.

- He he, ja, vi er i hvert fall curlingforeldre, men det har nok så langt vært mest kosting foran curlingsteinene. Nå trener vi stort sett hver dag, i anlegget på Snarøya. Så får vi se om vi begge kommer oss til OL i Sochi i februar, sier Marianne og Torger, som avisen treffer hjemme i huset på Kjelsås.

For selv om Torger og resten av herrelandslaget for lengst er klare for OL, med sølvmedalje i EM på hjemmebane som siste meritt, så skal kvinnelandslaget med «skip» Marianne neste helg kjempe mot seks andre land om den siste OL-plassen for kvinner.

- Selv om det blir mer enn en smule logistikkutfordring at vi begge eventuelt drar til OL, med to små barn og så videre, så håper vi selvsagt at vi begge får delta. Heldigvis har vi besteforeldre som er greie og stiller opp når det trengs, forteller curlingforeldrene.

Dratt med av fedrene

Og det var nettopp fedrene til Marianne og Torger, som i tidlig alder dro med seg barna på curlingbanen, og da var det gjort.

Kanskje blir lille Thale og Karine også bitt av curlingbasillen - selvfølgelig har foreldrene sørget for at barnehagen til Karine har curlingsteiner klare, til stor glede på naboisen for alle ungene. 

Nå som jeg er i permisjon, er Thale med meg når jeg trener. Hun følger med fra sidelinjen, og ser ut til å like det hun ser, ifølge mamman som ellers arbeider i Nærings- og handelsdepartementet.

Veldig gammel idrett

Det er mye mange ikke vet om curling. Kanskje for eksempel at granittsteinene veier opp mot hele 20 kilo, men det finnes også lettere «barnesteiner». Billige er de heller ikke, flere tusen kroner koster de blanke runde steinene.

Kanskje heller ikke så mange som vet at curling faktisk er en veldig gammel idrett, ifølge Wikipedia muligens helt tilbake til 1500-tallet i Skottland og kanskje også fra Nederland, og selvsagt spilte man da ute på is.

Idretten spredte seg videre verden over - Norges første klubber var ifølge Wikipedia Oppdal Curlingklubb og Oslo Curlingklubb, begge stiftet i 1954, tett fulgt av Trondheim og Lillehammer som fikk sine klubber i 1957. Sporten drives i omkring 40 land, hvorav Canada er størst med omkring en million aktive curlere.

Alle fire spillerne på laget «slipper» to steiner hver, og så kostes det energisk for å justere farten på steinen på vei inn «boet» - eller de opptegnede rundingene på isen. Skip'en - eller lagkapteinen - står ved boet og gir instruksjoner til de andre. Det spilles 8 - 10 omganger, og det slippes 16 steiner i hver omgang.

- Krevende

- Curling er en krevende idrett, og som kan gå hardt utover knærne. I tillegg varer en kamp kanskje 2 - 3 timer, så det gjelder å ha god nok kondis for å holde konsentrasjonen gjennom hele kampen, forteller Torger, som til daglig arbeider som ingeniør.

- Foreløpig er det ikke mulig å leve av sporten i Norge, slik det er i flere andre land. For eksempel i Sverige er det utøvere som kan leve av idretten på heltid. Men jeg tror at det på sikt blir slik i Norge også, sier Torger.

Curlingsesongen er lang, så man skal være god til å planlegge når både mor og far er på landslaget. 

- Men det er jo en utrolig spennende idrett, vi har det mye morsomt og sosialt. Man blir jo veldig godt kjent med de andre på laget. For herrelandslaget er neste turnering i Skottland en helg på nyåret, i midten av januar er curling i Las Vegas - der Nord Amerika skal spille mot resten av verden. Så blir det precamp i  Sveits før OL, forteller Torger. 

Rumlelyden

Hvem frykter herrelandslaget mest i OL?

- Vi tror på sju land som kan få medalje. Norge selvsagt, Sverige, Danmark, Sveits, Skottland, Canada og Kina. Andre som eventuelt tar medalje blir overraskelser, ifølge Torger.

Klærne til curlinggutta har vært mye omdiskutert. Hva blir det i OL.

- Vi venter også i spenning. Men det blir sikkert noe fargerikt, smiler Torger.

- Men hva betyr egentlig «curling»?

- Det har med lyden fra steinen å gjøre. 

- Lyd?

- Ja - det er en egen «rumlelyd» når steinen suser av gårde, kan Torger fortelle.

Her kan du lese mer om alle curlingmerittene Torger har vært med på å sikre.

God rekruttering

Generelsekretær i Norges Curlingforbund, Pål Trulsen, kan fortelle om en positiv utvikling når det gjelder rekruttering. 

- Per 1. januar 2013 hadde vi 4141 medlemmer, antallet har sakte, men sikkert steget fra rundt 3000 i 2002, men med stor overvekt av menn i alderen 30 pluss. I tillegg har vi bedriftsserier i de fleste hallene, disse er ikke med i nevnte tall. I fjor i anlegget på Snarøya var det rundt 25000 personer innom på bedrifts events, vennegjenger og så videre, forteller Trulsen. 

 

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...