Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Gata omtalt som grensen mellom østkant og vestkant

Voldsløkka fra luften oktober 1951 med Uelands gate i forgrunnen og idrettsplassen i krysset Stavangergata/Uelandsgate. Foto: Th. Skotaam, Oslo byarkiv

Mye historie i og langs gata, som er oppkalt etter tidligere stortingsmann Ole Gabriel Ueland.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 30.12.2020 kl 09:57

TÅSEN: Om Uelands gate leser vi blant annet at den er 2,1 km lang, begynner som en forgrening ut fra Maridalsveien, rett før Alexander Kiellands plass, krysser Waldemar Thranes gate og Griffenfeldts gate, Ring 2, og slutter ved Tåsenveien der denne fortsetter nordover.

Uelands gate regnes tradisjonelt som grensen mellom østkanten og vestkanten i Oslo. Uelands gate forbinder strøkene Ila, Lovisenberg, Sagene, Bjølsen og Tåsen.

Oslo Byleksikon omtaler også gata som grense mellom østkant og vestkant.

Før jul ga Sogn kultur- og historielag ut årsskriftet for 2020, med mye spennende historie. Blant annet om Uelands gate, som var en av de mange innfartsveiene til tidligere Kristiania. Artikkelen er forfattet av Erik Hagfors.

Nordre Aker Budstikke har fått tilgang til årsskriftet, og historielaget deler med avisas leserne.


Dagens Uelands gate oppover mot Sagene.

Herr Wold

Så altså om Uelands gate. Historielaget skriver at gaten ble navnet i 1879, og oppkalt etter tidligere stortingsmann Ole Gabriel Ueland.

Gaten fikk to adskilte kjørebaner med midtfelt, og med planer om trikkespor i midten. Sporvogn hadde kommet til byen omtrent på denne tiden, med hest som trekkraft, og ble sett på som fremtiden.

Videre står det at traséen hvor Uelands gate nå går, var en liten gårdsvei fra Dannevigveien opp til løkken til herr Wold.

Wold som anla løkka het faktisk Wold med dobbelt W, står det videre i saken om Uelands gate. Løkkeeiendommen hadde adresse Dannevigsveien, selv om den senere ble liggende midt i Uelands gate.

Reddet av toget

Videre skriver Hagfors:

«Enda Kristiania kommune alt i 1879 hadde tegnet inn forlengelsen av Uelands gate, var parsellen i 1900 nærmest et ubebygget bondeland. Bare Voldsløkka gård, fra 1780, lå midt i veitraséen. På vestsiden lå tomten fra Ullevål gård, som Kristiania kommune hadde overtatt for å anlegge Nordre Gravlund og Ullevål Sykehus.»

«Nordre Gravlund ble tatt i bruk som gravplass fra 1884. Nær lå Geitmyra gård, hvorav et uthus ble liggende inne på kirkegården. Dette ble ombygget til kapell og ligger fortsatt på samme plassen et stenkast fra Uelands gate.»

I saken så står det også at det var en spesiell grunn til at Voldsløkka ikke ble nedbygget frem mot 1960. For det var nemlig planlagt en toglinje, mellom Bestum og Grefsen, ifølge historien. Toglinjen forble på papiret, noe også lokalavisa har omtalt tidligere.

Første utbygging

Rundt 1900 var det stor boligmangel i Kristiania. Historielaget skriver videre at borgermester Arctander la til rette for flere boligutbygginger, som Ullevål Hageby og Arctanderbyen på Ekebergskrenten.

Videre fikk han fra 1910 bygget «Husevilderbrakkene» på Voldsløkka. Disse lå der Sandefjordgata går i dag, og langs grensen til Aker.

Historielaget og Hagfors skriver videre at det var stor uenighet om hvor disse provisoriske brakkene skulle ligge, og et forslag var på en av øyene i Oslofjorden. Men de havnet i «ingenmannsland», langs Uelands gate.

Brakkene var enkle hus med to boenheter i hver, med uthus med vedskjul og do. De provisoriske husene ble liggende 10 – 30 år før de ble revet.


Hagfors skriver videre:

«Neste hus som ble bygget var Heidenreich-bygget fra 1922. Huset ble bygget på en snipp av Bakkehaugen gård, som ville bli uegnet som jordbruksareal når jernbanen kom.»

«Ukebladet Hjemmet etablerte Hjemmets kolonihager i 1912. Kolonihagen eksisterer fremdeles. I 1926 kom Margarinfabrikken, og med den kom det kjørevei fra Kierschows gate til Stavangergata. I 1933 kom leiegården Sandefjordgata 1. Sandefjordgata går skrått fra Uelands gate, så nummer 1 ligger nærmest i Uelands gate.»

To fotballbaner ble også opparbeidet langs det som ble Uelands gate. Disse lå på omtrent samme sted som fotballbanene ligger i dag, skriver Hagfors.

I perioden 1940–1945 ble det satt opp brakker på området. De fungerte som staller for tyskernes hester. Disse brakkene ble raskt revet etter 1945 og området ble igjen to fotballbaner. Tyskerbrakkene som ble bygget under krigen var bygget som «gjerder» rundt tomten.

Om ikke lenge skal også Voldsløkka-området huse en helt ny skole.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...