Rapport om unges nettbruk:

Over halvparten av 15-17-åringene har fått seksuelle meldinger

BARNS NETTBRUK: Justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, rektor Silje Nilsen, professor Elisabeth Staksrud og forsker Kjartan Ólafsson. Foto: JANINA LAURITSEN

Men mange barn og unge forteller at foreldrene har lagt ut noe om dem på nettet, uten å spørre først, ifølge fersk rapport om unges nettbruk

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 15.03.2019 kl 12:19

NORDPOLEN SKOLE: Nordpolen skole på Sandaker var arena da EU Kids Online og Justis- og beredskapsdepartementet torsdag 14. mars lanserte en rapport om norske barns nettbruk.

– Dette er jeg veldig opptatt av, for dette er jo hverdagen vår. Skolen er opptatt av at elevene skal fullføre videregående skole, og da må vi se at dere har det bra på skolen, hjemme og ute - det kan på fotballbanen, i bakgården, hos venner og på internett, sa rektor Silje Nilsen før presentasjonen.

Hva gjør barna på internett?

Professor Elisabeth Staksrud presenterte noen av hovedfunnene i rapporten. Hun fortalte at de har spurt 9-17-åringer om hvordan de har det hjemme, på skolen og på internett. De har spurt hvor mye og til hva de bruker internett, hva man kan og klarer å gjøre på internett, om de har hatt dårlige opplevelser, om de har erfaring med mobbing, hatprat, seksuelt innhold, e-helse, radikalisering, farlig innhold og lignende.

– Vi har spurt hva de morsomme tingene de gjør er, om farlige ting, og om flaue ting. Vi har også spurt foreldrene om de vet hva barna gjør på nett, og barna om de vet hva foreldrene gjør.

– Og vet dere hva vi også har funnet ut? Internett, mobil og dataspill er bra for barn!

Barna i salen ser lettere sjokkert ut:

– Hæ? sier flere, før de begynner å klappe.

Over halvparten har mottatt seksuelle meldinger

Det vanligste barna gjør på nett, fortalte Staksrud, er å se på videoklipp, høre på musikk, være sammen med venner, spilling og lekser og skolearbeid.

Rapporten viser at 81 prosent har profil på et eller flere sosiale nettverk og 92 prosent føler seg trygge på internett (86 prosent føler seg trygge hjemme).

– Men vi har også sett noen problemer, sa hun og fortalte videre:

1 av 4 har opplevd noe dårlig på nettet i løpet av det siste året. 34 prosent har sett hatytringer på nettet – seks prosent har mottatt, og fem prosent har sendt det.

1 prosent har blitt tvunget til å gjøre noe de ikke ville gjøre på nettet. 52 prosent av 15-17 åringene har fått seksuelle meldinger i løpet av det siste året. Og 33 prosent har opplevd at foreldrene har lagt ut noe om dem på nettet uten å spørre først.

Når noe av dette skjer, er det ikke så mange som sier fra til en voksen. Og nesten ingen snakker med læreren sin, viser rapporten.

Ministerbesøk

Både justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) var til stede under presentasjonen.

– I den fysiske verden skal man føle seg trygg. Derfor har vi politi. I den andre verdenen, internett, skal også politiet være. Noen ganger ser du at det er politiet, andre ganger ser du det ikke. Internett skal ikke være et lovløst sted. Når politiet skal patruljere internett, trenger de å lære mer om dere og hva dere gjør. Derfor har vi denne rapporten. Det er jo også noe skummelt på internett, der er det voksne som later som om de er barn. Politiet er opptatt av å fange dem, men da må de vite hva dere barna gjør, sa Wara til elevene.

Ropstad snakket om at det er mye gøy på internett, men det er også ting som bekymrer ham. For eksempel at 53 prosent av jentene i alderen 14-17 år går inn på internettsider hvor man diskuterer eller viser måter å skade eller såre seg selv fysisk. Og én av tre av disse jentene har vært inne på nettsteder hvor man diskuterer måter å begå selvmord. Totalt, av både gutter og jenter i denne alderen, er det én av fire som besøker nettsider om selvmord.

– Jeg blir fortvilet over at det er barn som har det så vondt, sa Ropstad.

Han fortalte videre at da han var barn begynte han å sammenligne seg selv med andre, for eksempel på fotballbanen og i klasserommet. Men i dag har barna mobiltelefoner og internett, og da blir det enda verre.

– Dere sammenligner dere med hele verden, og ikke bare de flinkeste i klassen eller i gata. Det er umulig å være like flink som den flinkeste i hele verden. Men selv om de er flinke i noe, er det ikke sikkert de er flinke til å gjøre det du er flink til. Derfor vil jeg bare si at dere er gode nok! Og det er viktig at vi sier til hverandre. I stedet for å tenke at noen andre er mye bedre, så skal du vite at alle mennesker har like stor verdi uansett. Jeg tror politikere, foreldre, og dere som er barn og unge, har en viktig oppgave med å minne hverandre på det.

– Trenger informasjon for å forebygge

Videre fortalte han at foreldre trenger mer hjelp og veiledning for å kunne forstå hva som skjer, og han håper barna blir enda flinkere til å snakke med foreldrene sine.

– Nå spør jeg datteren min om det var fint i barnehagen i dag. Når hun blir litt eldre håper jeg at jeg spør om hun hadde det fint på internett i dag. Og spør hva hun har gjort, om det var noe som var skummelt eller var det noe som var gøy, slik at vi kan få mer informasjon og forebygge. Og slik at dere sier ifra når dere møter noe som er vondt og vanskelig, sa Ropstad og fortsatte:

– Jeg tror at her på skolen så lærer dere om noe veldig viktig; hva er for eksempel å mobbe, krenke eller gjøre vonde ting mot hverandre? Og hvilke konsekvenser kan det ha å sende en melding, enten det er et nakenbilde eller noe annet som du bare blir veldig flau over? Så er det ikke en 10-, 12- eller 15-åring i andre enden, men det er er en voksen som sier «Hvis ikke du gjør som jeg sier, så kommer jeg til å henge opp bildet på skolen.» Og da tenker du «Oi, da må jeg gjøre det neste han sier.» Og plutselig har du havnet i noe som er kjempevondt og vanskelig.

En tydelig beskjed til foreldrene

– Det er veldig flott at det kommer en slik rapport som gir kunnskap. Det som bekymrer meg mest er det jeg var inne på tidligere om barn som besøker sider om selvskading og selvmord. Dette er en tydelig beskjed til foreldrene: Vi må bli flinkere til å spørre barna, når det er så mye dramatikk som skjer på internett. Det er viktig at vi snakker sammen. Heldigvis føler barn seg trygge på internett, det er bra. Men det er for mange som føler seg brukt på nett, det er ekstremt viktig at det blir kunnskap om at et bilde kan føre til så mye mer, sier barne- og familieministeren til Sagene Avis.

EU kids online-undersøkelsen 2018 i Norge ble utført av professor Elisabeth Staksrud (Universitetet i Oslo) i samarbeid med IPSOS.

Undersøkelsen er en gjentakelse og videreutvikling av den store EU Kids Online-undersøkelsen fra 2010. Spørreskjemaet som ble benyttet i denne undersøkelsen ble utviklet i samarbeid med et internasjonalt team ledet av Staksrud, i samarbeid med forsker Kjartan Ólafsson (Island) og professor David Smahel (Tsjekkia).

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...