Vi er mange i Norge som er glade i å gå på ski, og jeg er en av dem. Jeg elsker å gå på ski både sommer og vinter. Langrenn er også en viktig del av vår kultur. Dessverre har endringer i klimaet medført at vintrene ikke er like lange og snøsikre lenger. Å gå på rulleski har derfor blitt en viktig del av treningen for oss skientusiaster, men politikerne har enda ikke tatt til seg viktigheten av en rulleskiarena.
Selv er jeg aktiv skiløper i Kjelsås langrenn, og vi har en stor del av treningene våre på Linderudkollen arena på vinteren, men vi trenger å bruke den hele året. Så bygg et rulleskianlegg på Linderudkollen!
På samme måte som de som spiller håndball eller fotball er avhengig av handballhaller og fotballbaner, er vi som skiløpere avhengig av en god arena å bruke både om vinteren og sommeren. Jeg synes også det er viktig at det ikke skal være så langt å dra for å komme seg på trening slik at det blir stress og mas. I Kjelsås langrenn er de fleste treningene vinterstid lagt til Linderudkollen arena. Her er det også fullt av liv på vinteren av barn og voksne som trener og går turer på ski. Skiarenaen er ypperlig om vinteren, men for å kunne gå på rulleski der må grusveiene asfalteres.
Deler av traseen i Linderudkollen langrennsanlegg, sett fra hoppbakken. Linderudkollen sportsstue skimtes til venstre bak trærne. Foto: Karl Andreas Kjelstrup
I Kjelsås langrenn er vi over 1000 aktive skiløpere fra 6 år og oppover som alle må være trygge på trening. Vi begynner å trene på rulleski når vi er 9 år gamle. Så små barn kan ikke være ute i trafikken og gå på rulleski. Alternativet i dag er at de minste barna går på rulleski på parkeringsplasser. Det er langt fra optimalt. Også for større barn og for voksne kan det være farlig å gå på rulleski på veiene blant biler.
Eline Aasdalen. Foto: Privat
Nærmeste rulleskianlegg for oss som bor på Grefsen og Kjelsås blir Lillomarka arena ved Grorud som er et godt stykke å dra. Dit er det ikke god bussforbindelse fra Kjelsås. Hvis man skal ta kollektiv transport må man enten gå langt eller ha flere bussbytter. Noe som jeg har erfaring med kan være veldig tungvint. Det innebærer at nesten alle blir avhengig av foreldre og bil for å komme seg på trening, noe som ikke er like lett for alle. Derfor blir det vanskeligere å delta, noe som er veldig synd. Det er mye mer fristende og enklere å komme seg på treningen dersom en ikke må være avhengig av bil og foreldre. Det fører til at flere unge vil og kan trene, og ungdom og voksne blir mer aktive. Til Linderudkollen går det en buss helt fram noe som gjør at fleste enkelt og greit kan komme seg dit på egenhånd.
Motstanderne av asfaltering av arenaen på Linderudkollen mener at dette vil være et stort inngrep i naturen og ødelegge deres turglede. Selv om noen får redusert sin turglede, tror jeg at det vil bli veldig mange flere som få økt sin treningsglede dersom det blir etablert et rulleskianlegg på Linderudkollen. Det er jo også milevis av skogsveier rett ved arenaen for dem som ønsker å gå på tur i skogen.
Derimot for dem som ønsker å gå på rulleski må man enten gå på trafikkfarlige veier eller kjøre rundt 20 minutter med bil eller mer enn 50 minutter med kollektivtransport. For dem som argumenterer for at asfaltering er et stort inngrep i naturen vil jeg si at det allerede er en etablert skiarena på Linderudkollen, og derfor er det allerede gjort et inngrep i naturen her. Selv om asfaltering innebærer et større inngrep mener jeg at fordelene ved asfaltering er større enn ulempene.
Jeg håper politikerne ser viktigheten av rulleskianlegg på Linderudkollen og prioriterer dette i sine budsjetter. Det vil glede veldig mange barn og voksne i vårt område. Så blir det også lettere å legge snø til vinteren noe jeg tror veldig mange vil sette pris på. Bedrede forhold for rulleskigåing vil også gjøre det lettere å beholde langrenn som en nasjonalidrett.
Fakta: Rulleskitrasé i Linderudkollen
- Asfaltering av en ca. 3 km lang rulleskitrasé i Linderudkollen langrennsanlegg ble prioritert i idrettsbehovsplanen fra 2016. Prisen ble beregnet til 3 millioner kroner, og avsatt i budsjettet for 2017.
- I 2017 kom det frem at anlegget ikke er regulert til asfaltering og Bymiljøetaten, som tiltakshaver, søkte om dispensasjon fra Markaloven.
- I 2018 ble det avklart fra Fylkesmannen at asfaltering ikke kan skje innenfor gjeldende regulering. Bymiljøetaten (BYM) varslet at de ville starte en prosess for «mindre endring av reguleringsplan».
- Dette ble avslått av Fylkesmannen, som krevde at det skal utarbeides en ny reguleringsplan.
- I september 2019 opplyser BYM at de har søkt om tillatelse til oppstart av reguleringsarbeid etter Markalovens bestemmelser. Plan- og bygingsetaten har videresendt søknaden til Fylkesmannen som har fullmakt. Saker ligger nå hos Fylksesmannen.
DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@nab.no.
Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!
