Utfordringene ved å vokse opp i Nordre Aker

Emil Mogstad, leder i Nordre Aker Arbeiderparti. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

KOMMENTAR: – Å føle på fraværet av kommunikasjon med jevnaldrende er ikke en god følelse, men når kanalene er så tilgjengelige som nå blir stillheten øredøvende, skriver lederen i Nordre Aker Arbeiderparti.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

På onsdag hadde Nordre Aker Arbeiderparti åpent medlemsmøte med tre fagfolk som jobber tett på ungdommen i bydelen. En helsesøster, en ruskonsulent og en SALTO-koordinator. De snakket om ungdom som er aktive og engasjerte, men også om ungdom som føler seg utenfor og sliter med vonde tanker.

Årets Ung i Oslo-rapport, utgitt av NOVA ved OsloMet viser at depressive tanker er et voksende problem i bydelen både på ungdomskolen og videregående skole. På videregående oppgir nesten hver femte elev at de sliter med depressive symptomer, en klar oppgang fra 2015 da undersøkelsen ble gjort forrige gang.

Når det kommer til alkoholforbruk ligger bydelen langt over Oslo-snittet. Rus isolert er ikke nødvendigvis et stort problem, men årsaken til at man ruser seg og følgene av det kan være verre. På møtet ble det fortalt om ungdom som skulker skolen for å drikke alkohol, fordi de trengte å senke skuldrene. Da kan man ikke skylde på utagerende oppførsel eller dårlige holdninger.

Nordre Aker Arbeiderparti ønsker å sette fokus på dette i programarbeidet vårt.

Å vokse opp i dag er litt som det alltid har vært, men et aspekt ved dagens oppvekst vi litt eldre aldri opplevde er sosiale medier. Hvis jeg ikke ble invitert på fest da jeg gikk på videregående var nyheten i det minste 2-3 dager gammel da jeg fikk høre om det. Når blir den i praksis direktesendt på Snapchat. Å føle på fraværet av kommunikasjon med jevnaldrende er ikke en god følelse, men når kanalene er så tilgjengelige som nå blir stillheten øredøvende. Evnen til å koordinere mobbing og utfrysning er mye større med sosiale medier, bevisst eller ubevisst.

Så hva kan vi egentlig gjøre? Å komme på norm med helsesøstre i barneskolen er et steg på veien. Vi ligger på norm på ungdomsskolen og videregående, men det er tydelig et behov flere profesjonelle som jobber målrettet med ungdom. Det er lite som tyder på at eventuelle nyansettelser vil slite med lediggang. I tillegg må tiltakene, som for eksempel ruskonsulenten, få varig finansiering og ikke være avhengig av prosjektmidler. Det å bruke penger på fagfolk er bra, men å legge til rette for langsiktighet gjør det mulig å bygge gode fagmiljøer over tid. Da får man langt mer igjen for investeringen.

Gode møteplasser for ungdom er et annet tiltak vi ønsker fokus på. Veldig mange unge driver med organisert idrett i bydelen, det er bra, men samtidig blir terskelen for å delta høyere med alderen ettersom presset for å satse høyt blir for stort. Å få tilbake Abelloftet, eller et lignende tiltak ville vært bra. En asfaltflekk med en basketballkurv, en løkke med fotballmål (med hele nett) og mer tilrettelegging for lavterskel idrett ville gjort mye.

Det er ting å ta tak i, og varig finansiering og gode møteplasser er et godt sted å starte.

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@nab.no!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...