Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Var det en vaskebjørn Sonia så?

Foto: Creative Commons/Cary Bass-Deschênes

To bilister observerte et dyr like ved Solemskogen, som begge mener må være en vaskebjørn. Biologen mener de kan ha rett.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2019 kl 07:31

KJELSÅS: Fredag kveld kjørte Sonia Gjesdal på Solemskogveien. Mellom Kjelsås og Solemskogen løp et dyr over veien:

– Fredag kveld så jeg det som så ut som en vaskebjørn, som krysset veien foran bilen min på strekningen jeg har markert på kartet. Dessverre fikk jeg ikke tatt bilde siden jeg kjørte bil. Den hadde en lang og stripete hale så det var nok ikke grevling - jeg har sett grevling før, forteller Sonia.

Hun forteller også at hun kjenner sjåføren som kjørte bilen foran henne:

– Jeg har snakket med den andre bilisten som jeg kjenner. Hun bekrefter at hun også synes det så ut som en vaskebjørn.

Nordre Aker Budstikke har sett meldingene mellom Sonia og venninnen, og venninnen bekrefter at hun også observerte at halen var stripete.

Her skal Sonia ha sett dyret hun mener var en vaskebjørn.

– Sterkt uønsket

Biolog, lokalkjent og i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes, avviser ikke at dette kan ha vært en vaskebjørn:

– Det kan være vaskebjørn, men jeg håper definitivt at det er en grevling. Det har tidligere rømt vaskebjørn fra fangenskap i Norge, og arten er funnet både i Sverige og Danmark. Det er en fremmed art, hører til i Nord-Amerika og definitivt en art vi ikke vil ha i norsk natur. Den spiser fugleunger, egg, fisk og er nesten altetende. Den kan forrykke balansen i naturen på linje med lupiner, sitkagran, stillehavsøsters, link, brunsnegler og andre importerte, fremmede arter, sier Håpnes.

Han fortsetter:

– Den er en fremmed og økologisk farlig art som er sterkt uønsket i norsk natur. Hvis det er en vaskebjørn så har den nok ganske gode forutsetninger for å klare seg i Norge fordi klimaet er ganske likt Nord-Amerika. Det er funnet Vaskebjørner både i Danmark og Sverige, noe som bekymrer Naturvernforbundet. Mange fremmede arter som ikke er naturlig tilhørende i vår fauna kan utgjøre en stor trussel mot det naturlig tilhørende biologiske mangfoldet. Vaskebjørn er trolig en av de verste fremmede artene hvis den etablerer seg.

– Hvis det virkelig var en vaskebjørn som er observert her så får vi håpe den er alene så den ikke formerer seg og at den rett og slett dør raskt. Kommunen bør varsles, for det kan være aktuelt å forsøke å fjerne ved å bruke felle, slik at den så raskt som mulig kan avlives.

Grevling er kraftigere og har tydelig tegning med svart stripe på hodet og ofte ensfarget og ganske lys hale.

– Vaskebjørn har stripet hale og er et slankere dyr. En annen skummel art er mårhund, en innvandrer østfra som også kan være rabies. Ofte kan folk ta feil i farten, men som sagt ikke helt utenkelig at det var vaskebjørn.

Bymiljøetaten ved Knut Johansson, seksjonsleder for Nordmarka, kommenterer følgende:

– For å ha vaskebjørn i fangenskap i Norge, kreves spesialtillatelse, det kan jo være en som har rømt? Det har skjedd før i Norge. Hvis det kommer flere slike meldinger må det sjekkes ut, og Mattilsynet er da rette instans.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...