Nordre Aker Budstikke

Vi vil gjerne redusere matsvinn, men:

Så mye mat går i søpla fra hver og en av oss hvert år

Vi tenderer til å handle mer mat enn vi spiser opp. I koronaperioden har nordmenn handlet sjeldnere enn ellers, og da kan man også lett handle mat man ikke rekker å spise før den går ut på dato. Foto: Erik Johansen/NTB

Nordmenn vil gjerne redusere matsvinn, men vi kaster likevel ennå 42,6 kilo mat per år – hver. Noen befolkningsgrupper hiver mer enn andre.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 29.09.2021 kl 14:45

NORGE: Onsdag er det den internasjonale dagen mot matsvinn. I den forbindelse har Matvett gjennomført sin årlige forbrukerundersøkelse gjennomført av NORSUS blant 1001 personer fra hele landet.

Her framkommer det at 74 prosent kaster like mye mat- eller mer – enn før pandemien.

Ifølge MatPrat er det menigmann som står for mest matsvinn i Norge. Av 417.000 tonn spiselig mat som kastes, kommer hele 58 prosent fra forbrukerne selv.

Oslo kommunes biogassanlegg i Nes på Romerike behandler kildesortert matavfall (de grønne plastposene) fra Oslos innbyggere. Nordmenn hiver ennå mye mat, tross tiltak og ønske om å redusere matsvinn. Foto: Ole Berg-rusten/NTB

Derfor kaster vi mat

Hovedårsakene til at vi kaster mye mat, er at maten går ut på dato før folk rekker å spise den, at vi glemmer hva vi har i kjøleskapet eller at folk kjøper for mye og ikke klarer å spise opp alt. Mange påpeker også at kvaliteten forringes etter at pakninger er åpnet.


Folk innrømmer at de lager for store porsjoner og kaster rester fra tallerkener. Her sier 22 prosent at de kaster mer enn det som er snittet per nordmann per dag, som er rundt en halv potet.

Rester kan bli lagt i kjøleskapet og glemt, og så går maten ut på dato eller blir uspiselig.

Matvett minner om at noe av det enkleste man kan gjøre, i tillegg til å ikke kjøpe for mye mat, er å senke temperaturen i kjøleskapet til maks 4 grader.

80 prosent av oss har faktisk en høyere temperatur enn anbefalt, ifølge EU-prosjektet SafeConsume, der forskere målte kjøleskapstemperaturer i Norge, Portugal, Frankrike, England og Romania.

Oslo kommunes biogassanlegg i Nes på Romerike behandler kildesortert matavfall (de grønne plastposene) fra Oslos innbyggere. Nordmenn hiver ennå mye mat, tross tiltak og ønske om å redusere matsvinn. Foto: Ole Berg-rusten/NTB

Disse kaster mest

Gruppa som skyver mest middagsrester i søpla, er husstander med tre til fire personer, der 40 prosent kaster mer enn snittet. Også aldersgruppa 30 til 39 år kaster gjennomgående mer mat og drikke enn det som er vanlig.

– Vi vet at unge voksne og småbarnsforeldre kaster mest mat. Tidsklemma, frykten for å bli dårlig og at vi har relativt god økonomi er noen av grunnene til at matsvinnet er såpass stort, sier Anne Marie Schrøder i Matvett til NTB.

Eldre derimot, er blant dem som ligger lavest på matsvinn.

– Her har vi kanskje noe å lære av generasjonene før oss som var mye flinkere til å bruke det de hadde: spis rester, tenk alternativ bruk av ikke ferske råvarer og få litt bedre oversikt over hva vi har i kjøleskapet, slik at vi ikke kjøper for mye. Små grep kan gjøre en stor forskjell.

Erkjenner ansvar

I kategorier som brød, fisk, kjøtt, frukt og grønt angir husstander med bare én eller to medlemmer at de kaster mer enn gjennomsnittspersonen, noe som kan skyldes størrelser på pakninger i disse kategoriene. Her spiser nemlig større husholdninger opp.

Samtidig som vi kaster mye, erkjenner tre av fire at de selv har et stort ansvar for å redusere matsvinnet sitt.

– Å kutte matsvinn er av de mest effektive tiltakene vi kan gjøre både for klima, miljø og lommeboken, sier Schrøder.

Pandemien har for øvrig hatt en viss effekt på vanene våre: 42 prosent sier de handler sjeldnere enn før, og 20 prosent oppgir at de lager mer mat fra bunnen.


(©NTB)

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nordre Aker Budstikke bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...