Videregående-elever som tar universitets-matte

Onsdag 19.august var første samling for kullet på 58 elever fra videregående skoler - også fra utenfor Oslo - og som skal tilbringe en ettermiddag i uken på Universitetet og jobbe seg gjennom matte og boken «Kalkulus». Foto: PRIVAT

«Vi har vel egentlig blitt stemplet som litt nerdete hele livet, så fleipete kommentarer fra venner om at vi nå streber videre på universitetet er vel egentlig helt greit!»

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2015 kl 11:53

OSLO/NORDRE AKER: - Onsdag la kunnskapsministeren frem regjeringens realfagsstrategi, og disse elevene ligger allerede i forkant av de tiltakene regjeringen foreslår, sier konstituert skolebyråd, ellers stortingspolitiker, Kristin Vinje (H) onsdag om de fremmøtte videregående-elevene ved Universitetet i Oslo.

Les også: Nesten halvparten av 10. klassingene fikk bare 1 eller 2 på skriftlig matteeksamen

Hun fortsetter.

– Regjeringen er opptatt av at elever med sterke faglige ferdigheter og som ønsker en utfordring, skal få ta såkalte forserte løp, det betyr å følge undervisning og avlegge eksamen på et høyere trinn enn der de egentlig befinner seg. I Oslo er vi i full sving, ifølge den konstituerte skolebyråden.

Rundt 20 hvert år

Siden 2009 har Utdanningsetaten i Oslo samarbeidet med Universitetet i Oslo om muligheten for talentfulle elever i videregående opplæring, som trenger ekstra utfordringer, til å kunne ta emner fra høyere utdanning.

Tilbudet har vært en del av UNG-ordningen, og har omfattet realfag og språkfag. Vgs-elevene har fulgt undervisningen sammen med ordinære UiO-studenter. Ifølge skolebyråden har det de siste årene vært rundt 20 osloelever har fullført matematikk på universitetsnivå og sikret seg ti studiepoeng mens de går på videregående.

Les også: Fangene på Fortet åpner i Nydalen

5000 i stipend

Tilbudet foregår på kveldstid, med forelesning på Universitetet à 3 timer én gang pr uke gjennom hele skoleåret. Elevene får bøker og tilbud om forkurs, men ikke minst får de 5000 kroner i stipend for å strekke seg i matte.

Kravet for å komme med på universitetskurset er karakteren 5 eller 6 fra videregående.

– Selv har jeg tatt dette kurset som videregående-elevene nå skal starte på, og jeg vet at det er krevende saker. Nå ble ikke jeg mattelærer, men jeg håper at flere av disse kan tenke den karriereveien om noen år, for vi trenger å stimulere flere til å bli lærere. Men mattekunnskaper kan brukes til mye gøy, innen mange bransjer; alt fra ingeniørfag til medisin og samfunnsfag, oppfordrer Vinje.

Ligget foran en stund

Noen av de fremmøtte elevene ved Universitetet er også fra Nordre Aker.

– Vi har egentlig ligget foran i mange år allerede! Vi begynte på ungdomsskolen med å ta matte på ett høyere trinn, og det har vi fortsatt med siden, sier Brynjar Skagestad, ellers elev ved Foss videregående skole.

Ludvik Olai Slipesæter - fra Elvebakken videregående - måtte sikre seg matteundervisning dette året.

– Siden pensum for siste året på videregående ble unnagjort i fjor, måtte jeg jo bare melde meg på dette tilbudet slik at jeg ikke fikk et helt år uten matte, sier han.

Gutta har nok blitt sett på som litt nerdete.

– Vi har vel egentlig blitt stemplet som litt nerdete hele livet, så fleipete kommentarer fra venner om at vi nå streber videre på universitetet er vel egentlig helt greit.

Stipendet er også et pluss.

– Stipendiet på til sammen 5000 kroner er bra å ta med seg også. Ved at en kveld i uken går med til forelesning på universitetet og vi kanskje mister en fotballtrening, da er noen penger til slutt en grei kompensasjon, synes gutta.

Fremtidens mattelærere?

Men spørs om de står ved tavla om noen år, og lærer bort mattekunnskapene.

Tenkt på å bli mattelærere?

– Nei, det er nok ikke det som frister mest. Hvert fall ikke nå, er gutta enige om.

Og som har meninger om matteundervisningen fra yngre og tidligere skoleår.

– Kanskje er grunnen til at mange dropper ut at mattepensum egentlig er ganske «mildt» i mange år. Men så kommer man på videregående og da er det «boom», altså kjempe-krevende. Det er det mange som ikke takler, og særlig hvis du i tillegg har en dårlig mattelærer, sier gutta.

Les også: Derfor er Mette rektor for to skoler

De legger til.

– Overgangen mellom barneskole og ungdomsskole og ungdomsskole og videregående burde vært mye jevnere. Flere lærere burde få frisket opp både sine faglige og pedagogiske ferdigheter, mener matteelevene, men legger til at de selv har hatt dyktige mattelærere som de synes har trigget matteinteressen.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...