Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Vil ha historien frem i «trappelyset»

Det er noen år siden noen satt utfor kanten her, men historien lever videre. Foto: Tiril Haga

– Folk som løper her aner jo sikkert ikke om hva de løper i – eller på, sier forfatter og tidligere journalist Stein Erik Kirkebøen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.09.2020 kl 07:24

NYDALEN:Trappen, som også er populær trimtrapp, fra Akerselva og opp til Skibakken busstopp i Maridalsveien, ligger i en skråning som har en historie. Nordre Aker Budstikke har tidligere omtalt hoppbakken, med hoppstillaset over Maridalsveien og unnarennet ned mot Akerselva.

Nydalsbakken er beskrevet på blant annet følgende måte i Historielaget Kjelsås-Grefsen-Nydalens lille kulturveiviser KulTur, skrevet av Stein Erik Kirkebøen.

«Hoppbakken var berømt og beryktet. Et trestillas som var 15 meter høyt og som ruva over Maridalsveien, ga hopperne stor fart ut på det fire meter høye hoppet som sendte dem ned i et stup av ei li, som endte dypt der nede ved Akerselva. Nydalsbakken var ingen spøk.»

Nydalsbakken hadde hoppbakken også over Maridalsveien, og unnarennet ned mot Akerselva. Foto: Foto: HISTORIELAGET GREFSEN KJELSÅS NYDALEN

Det var heller ingen hvemsomhelst som hoppet i Nydalsbakken. Det er også referert til da dronning Maud skalv i mamelukkene. For selveste Kong Olav, hennes sønn, hoppet også i Nydalsbakken.

«Da kronprinsen satte utfor den skumle bakken, skal mamma ha uttalt: Nu skjelver dronningen i mamelukkene!»

Et viktig kulturminne

– Nå er det ikke satt opp noe som helst her som viser at dette var en hoppbakke, sier Tore Lium som kan fortelle at han blant annet var tilstede under renn tidlig på 1950-tallet, med barndomsvenn Lasse Halvorsen.

Et informasjonsskilt om det som ble kalt den «nest mest berømte hoppbakken» i Norge mener Lium og Halvorsen at burde være på sin plass.

– Det må være mer enn nok historie, kultur og stoff herfra til å fylle opp en stor tavle, eller to. En nede ved Akerselva - ved foten av trappa - og en oppe ved bussholdeplassen som fortsatt heter «Skibakken», mener Lium.

Nydalsbakken var fullt ferdig utbygd på slutten av 1920-tallet og hadde sitt siste renn i 1953.

– Det ble kalt Norges nest mest berømte hoppbakke. Kollen var det ingen som kunne hamle opp med!

Fra venstre: Lasse Halvorsen, Stein Erik Kirkebøen, Tore Lium og Tore Ljunggren på trappa opp unnarennet på den tidligere hoppbakken, og som nå har blitt en veldig populær trimtrapp. Foto: Tiril Haga

Lium har selv hoppet litt som barn, til han gikk over til langrenn.

– Det er rett og slett et kulturhistorisk moment som ikke bør gå i glemmeboka. Folk som løper i trappa aner jo sikkert ikke hva de løper i - eller på. Her er et kulturminne som også var et knutepunkt på mange måter i arbeidet til Nydalen skiklubb, sier Kirkebøen.

– Jeg har jo gått mange turer her langs Akerselva, så hver gang jeg har med venner så må jeg stoppe opp og fortelle om bakken, legger Halvorsen til.

De aller barskeste

Det var en tøff bakke å hoppe i:

– De aller barskeste hoppet i Nydalsbakken. Bakken var kjent for å være skummelt, og hvor hoppet ble veldig høyt. Man hoppet jo rett ned i elva, sier Kirkebøen, og legger til:

– Det skulle være en tøff manndomsprøve!

Tore Ljunggren, tidligere formann i Nydalens Skiklubb, sier at bakken - eller trappen - er såpass lett tilgjengelig i forhold til mange andre steder hvor hoppbakker har vært, så det er mange som eventuelt kommer til å se et historisk skilt eller to.

Trappen hvor den "nest mest berømte hoppbakken" i Norge befant seg. Foto: Tiril Haga

Den tragiske avslutningen

Kirkebøen forteller også at det på et tidspunkt var 350 hoppbakker, bare i Oslo.

Lium forteller videre om lidenskapen for hopp:

– Når jeg og min far skulle på skitur på søndagene, så måtte faren min tenke seg godt om og legge en løype sånn at han fikk snodd seg rundt disse bakkene. For hvis jeg så dem, så ville jeg ikke gå lenger - da jeg måtte se på hopperne.

Historien forteller også at da hoppet på Lambertseter, som ble kalt Bekker’n, raste sammen i 1960 under Bekkelagsrennet, reiste Oslo kommune rundt og fant ut at 80% av hoppbakkene i byen var falleferdige. Men det var ikke det som endte Nydalsbakken, ifølge hoppentusiastene.

– Slutthistorien på Nydalsbakken er jo litt tragisk. Da det ble konkurranse i å hoppe langt, så ble den egentlig for kort. Men for å få lenger lengder, så begynte de å strekke målebåndet inn på hoppet, så det så ut som de hoppet lengre. Så var det en journalist som faktisk målte bakkerekorden, som plutselig gikk ut på sletta og da ble det avslørt, kan Halvorsen fortelle.

De forteller de at de har nevnt saken for både kommunen og historielaget. Dessuten har de tro på å fremme saken i avisa, og viser blant annet til oppmerksomheten hengebrua over Bjørnsjøhelvete har fått etter pressedekning:

– Vi skal jobbe for å få dette frem, og finne ut hvem vi bør kontakte videre, avslutter Lium.

Nordre Aker Budstikke følger saken.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...