Nordre Aker Budstikke

Vil ha igjen vannet som hovedstaden rappa for hundre år siden

I 1911 sto Ørfiskedammen ferdig. Da forsvant det meste av vannet i Ørfiskebekken som var drivkrafta til Nitedals Krudtværk. Det redda stumpene ved å samle opp vann fra andre kilder og fikk en betydelig erstatning fra Kristiania kommune. Foto: Stein Erik Kirkebøen

– Om noen år, når Oslo får vann fra Holsfjorden, har ikke byen lenger behov for alt det vannet som ble tatt fra oss, mener nittedøl Andreas Wessel. Han sikter til «Det store vanntjuveriet» for rundt 100 år siden.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 28.05.2021 kl 09:38

OSLO: Nittedølen Andreas Wessel mener det er på høy tid å gjøre den gamle uretten rett igjen. Han har skrevet brev til ordføreren og bedt ham ta et intiativ for å få vannet tilbake der det hører hjemme, i Nitelva.

Han mener nå er det rette tidspunktet for å starte en slik prosess.

– Om noen år, når Oslo får vann fra Holsfjorden, har ikke byen lenger behov for alt det vannet som ble tatt fra oss i det som er kalt «Det store vanntjuveriet». Da er tida inn for at vi får igjen noe av vannet, sier Wessel på telefon til Nordre Aker Budstikke.

Ingvaldsflaten, det går en tunnel fra Daltjuven til Ingvaldsflaten, og renner ned i Sandungen. Foto: Jørgen Lysgaard/utlån

Bakgrunnen

På 1800-tallet eksploderte Oslos innbyggertall, og det ble stadig vanligere å vaske seg, også når det ikke var jul. Det førte til kraftig økning i vannforbruket. Samtidig kom Den industrielle revolusjon til byen og landet. Dette var før elektrisiteten, og de store fabrikkene ble bygd langs elvene og var helt avhengig av kraft og energi fra deres vannføring. Byen trengte mer vann.


Ett klokt hode fant ut at det kunne den få hvis de demte opp vann, hogg ut kilometervis med tunneler i Nordmarka og overførte vann som naturlig rant ned i Nittedal og Hakadal til Maridalsvannet og Akerselva. Noen enda klokere hoder satte opp et snedig spill som ga tjuveriet et snev av legitimitet, og siden det er makta som rår, klarte de å få Høyesteretts støtte til å ta vannet. Både Nittedal kommune og private grunneiere prøvde å gå rettens vei for å beholde vannet sitt, men de tapte.

– Det skal renne vann i elvene

I de hundre åra som har gått, har nittedølene klart seg rimelig godt uten vannet.

– Jada, vi klarer oss. Men det er noe som mangler når ei brusende elv blir en liten bekk. Det skal renne vann i elvene. Med vannet som forsvant ble en opplevelse borte i Nittedal. I tillegg til opplevelsen og estetikken handler det om biologisk liv og mangfold i elvene. Alt er nesten borte i Ørfiskebekken. I si tid var det den som sørga for energien som dreiv Kruttverket. I dag er den ofte bare en sildrebekk.

Ørfiske. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Det er helt utrolig at de, da slaget sto for første gang, ikke sørga for at elvevannet ble delt mellom Kristiania og Nittedal, synes Wessel.


Det var lokalavisen i Nittedal, Varingen, som omtalte saken først.

«Det store vanntjuveriet» var et voldsomt prosjekt med demninger og tunneler som førte vann som naturlig rant ned i Hakadal og Nittedal til Kristiania. KART: Gerd Eng Kielland fra boka «Nordmarka gjennom 400 år» Foto: Tallak Moland/Gerd Eng Kielland/Utlån

Vil dele på vannet

Men Kristiania kommune og industriherrene langs Akerselva tenkte ikke på å dele noe som helst med en fattig landkommune. De brød seg lite om hva som skjedde med vassdragene i Nittedal og hvilke problemer deres «tjuveri» skapte. De tok alt. Nå mener Wessel det er på tide å kreve å få det tilbake.

– Jeg er ikke opptatt av at vi skal ha alt vannet tilbake, jeg mener vi bør dele på godene. I stedet for at Oslo får mye mer vann de har bruk for, bør lukene som er i dammene åpnes slik at mer av vannet kan renne i våre bekker og elver. Rent praktisk er det så vidt jeg kan forstå en veldig enkel sak å få til, sier Andreas Wessel som mener det burde være bestemmelser om å sikre minstevannføring i Ørfiskebekken og Gjerdingselva slik det er i forbindelse med kraftutbygging.

Ordføreren: – Vi vil ta det opp

– Det er en veldig interessant tanke som vi bestemt vil se nærmere på, sier ordfører Inge Solli i Nittedal. Tanken har nylig blitt aktuell, og han kan foreløpig ikke si mye om hvordan de vil gå fram.


– Vi kommer helt sikkert til å ta det opp i et samarbeidsforum for elvene på Romerike, Nitelva og Leira, og vi vil ta det opp med Oslo kommune.

– Tror du den vil gi fra seg noe den fikk Høyesteretts godkjentstempel på for over hundre år siden?

– Situasjonen blir annerledes når de får vann fra Holsfjorden. Da vil Oslo få tilgang på mer vann enn de har behov for. Jeg tror de også er opptatt av å ta vare på elver og vassdrag. I Nittedal har vi innimellom slitt med for lav vannføring i Nitelva, og Ørfiskebekken er bare en skygge av seg sjøl. Det er ikke pent, og det er ikke bra for livet i elvene. Det kunne vi gjort noe med hvis vi fikk litt av Oslos framtidige overskudd, sier ordfører Solli.

Du kan lese mer om «Det store vanntjuveriet» her.

Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med byrådet om saken, men har ikke lykkes i å få en kommentar i skrivende stund, men oppdaterer saken når svar foreligger.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...