Nordre Aker Budstikke

Nordre Aker Budstikke

Bymiljøetaten kommer beboerne i møte:

Vil måle opp parkeringsforbud-strekninger på nytt

Beboere i P.A. Munchs vei, Nils Lauritssøns vei og Bergslia reagerer på at gateparkeringen er regulert bort, mens de trodde de skulle få beboerparkering. Nå vil Bymiljøetaten måle opp enkelte veier på nytt. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Der vi eventuelt har målt feil, og skiltet med parkeringsforbud på feil grunnlag, skal vi ikke være vanskelige, og vil skilte om til beboerparkering. Det sier Freddy Leithe, seksjonssjef Skiltmyndighet i Bymiljøetaten, til Nordre Aker Budstikke.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2020 kl 11:34

BERG: Først da skiltene kom opp i forrige uke fikk beboere i enkelte veier på Tåsen og Berg øynene opp for at beboerparkeringen som skulle innføres fra mandag 5. oktober ikke innebar parkering for beboerne, men et parkeringsforbud i hele eller store deler av gata. Det kom også fram i Nordre Aker Budstikkes oversikt over hvor det blir beboerparkeringsplasser, og hvor all beboerparkering fjernes. Nordre Aker Budstikke har den siste uka snakket med mange oppgitte beboere, og har sendt en rekke spørsmål til Bymiljøetaten om vurderingene som ligger til grunn for å skilte parkering forbudt.

– På bakgrunn av de innspillene vi har fått fra dere, og det som har kommet inn fra berørte beboere i Nordre Aker, vil vi foreta nye oppmålinger, opplyser seksjonssjef Freddy Leithe i Bymiljøetaten, til Nordre Aker Budstikke tirsdag kveld.

Fikk ikke informasjon om endringen

Reaksjonene har vært mange. Beboer Magnus Koren i Nils Lauritssøns vei registrerte seg og betalte for beboerparkering da varselet kom fra kommunen.

– Dagen før endringen skulle tre i kraft, oppdaget jeg ved en tilfeldighet at det ser ut til å bli parkering forbudt. Dette er jo stikk i strid med hva vi ble varslet om. «Beboerparkeringen» som vi allerede hadde betalt for viste seg i realiteten å være et totalforbud, sier han.

Magnus Koren i Nils Lauritssøns vei har målt gata til 5,5 meter, og mener derfor Bymiljøetatens avgjørelse om p-forbud er feil. Foto: Karl Andreas Kjelstrup / Privat

På den drøyt 350 meter lange strekningen med fortau mellom Langlia og Møllesvingen, hvor Koren bor, er det skiltet parkering forbudt på begge sider av veien. Tidligere har det vært praksis å parkere på den ene siden av veien.

Nils Lauritssøns vei-beboeren stusser over at det ikke har fremkommet noe annet sted at flere veier ikke ville få beboerparkering, men parkeringsforbud. Informasjonsskrivet som er sendt ut til beboere i området henviser til hvordan man kan kjøpe beboerparkeringstillatelse, men ikke at det for mange betyr at de ikke lenger får tilgjengelig parkering i egen gate, og i nærhet til egen bolig – slik de trodde.

Nils Lauritssøns vei har fått parkeringsforbud mellom Møllesvingen og Langlia. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Koren mener fremgangsmåten er urimelig. Det er Terje Lund i Bergslia, et par steinkast nærmere Ullevaal stadion, enig i.

– Etter å ha fått beskjed om beboerparkering, sjokkeres vi med parkering forbudt-skilt istedenfor. En ting er å lyve for oss om beboerparkering, samt at det å sette opp dagens skilt uten noen underskilt, naturlig nok oppleves som en provokasjon.

På vegne av om lag 10-15 naboer i veien har han sendt en henvendelse til Bymiljøetaten, der han ber om en justering. Bergslia, på cirka 700 meter, får ifølge Bymiljøetatens oversikt, ingen parkeringsplasser, med unntak av et par HC-oppmerkinger.

– Beboerne så faktisk fram til færre biler og mulighet for beboerparkering, samt betaling for vanlig parkering. Det vi nå har fått servert er på grensen av overgrep. En dialog hadde vært å foretrekke, sier Lund.

Terje Lund i Bergslia vil gjerne ha beboerparkering i veien. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Han forteller at også i Bergslia hadde beboere allerede hadde kjøpt parkeringstillatelse, men fikk seg en overraskelse da det viste seg at de blir ubrukelige i egen vei.

Krever 5,5 meters bredde

Prosjektlederen for beboerparkering i Bymiljøetaten har sagt til Nordre Aker Budstikke at etaten søker å ha 3,5 meter fri bredde, det vil si at veien må være minimum 5,5 meter bred for å ha plass til en bil parkert (2 meter bred) når veien reguleres til beboerparkering. Dette fordi blant annet utrykningskjøretøyer og renovasjonsbiler skal komme forbi. Hovedregelen for fremkommelighet for brannbiler er minimum kjørebredde på 3,5 meter. De fleste strekningene som nå er regulert – til enten parkering eller parkeringsforbud – var tidligere uregulert grunn.

– Vi tar da utgangspunkt i bredden på den asfalterte veien (asfaltkant), men det kan være individuelle tilpasninger der vi ser det nødvendig, for eksempel der vi må ta hensyn til trær, lyktestolper eller andre forhold, sa prosjektlederen.

P.A. Munchs vei er delvis skiltet parkering forbudt, selv om veien er bredere enn kravet, ifølge beboerne. Mandag sto det biler parkert her. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Parkeringsforbud i den bredeste delen, parkering der det er smalest

– Det mest idiotiske er begrunnelsen om at utrykningskjøretøy må kunne komme seg frem. Joda, selvsagt er det et hensyn, men: Flere steder inkludert i gata vår er det ikke et problem, i alle fall et langt mindre problem enn i andre gater der det ikke har blitt forbud, sier Magnus Koren i Nils Lauritssøns vei, og legger til:

– Hos oss er veibanen faktisk 5,5 meter bred, jeg har målt med laser, og da kommer fortauet i tillegg. Veibanen pluss fortauet er 7 meter. Samme mål har han også kommet frem til ved å bruke PBE sitt nettbaserte kart og måleverktøy.

Nils Lauritssøns vei. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Helt i enden av gata, mot Damplassen, er selve veibanen i Nils Lauritssøns vei smalere fordi det er fortau på begge sider. Her ble det likevel regulert med beboerparkering i 2018. Nordre Aker Budstikkes målinger viser at veien her, mellom fortauskantene, er godt under 5 meter bred.

– Totalt inkonsekvent, sier Koren, og legger til at selv om Bymiljøetaten skulle insistere på å ha parkeringsforbud er det verdt å spørre: «Hvor er helhetstenkningen?»

Nils Lauritssøns vei nærmest Damplass fikk beboerparkeringi 2018. Veien måler imidlertid kun 4,7-4,8 meter mellom fortauene, der skiltet står. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Frykter høyere hastighet

– Fraværet av parkering vil føre til enda høyere fart på gjennomfartstrafikken i en gate hvor det bor mange barn som går eller sykler til barnehage og skole. Vi har i alle fall ikke fått noen indikasjon på at det kommer fartshumper, sier Nils Lauritssøns vei-beboeren.

Terje Lund i Bergslia deler bekymringen:

– Om gaten er helt fri for biler, vil i alle fall hastigheten øke betraktelig. Dette utsetter beboerne for betydelig økt fare og støy. Hva hadde det spilt for noen rolle om det hadde vært tillat å parkere om kvelden eller i helgene?

Bergslia er for smal for gateparkering mener Bymiljøetaten. Tirsdag ga mange blaffen i parkeringsforbudet i veien som opplever mye fremmedparkering. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Bergslia er smalere enn de 5,5 meterne Bymiljøetaten krever for å regulere parkeringsplasser. Men veien er utstyrt med fortau, og det har aldri vær problemer med fremkommeligheten, verken for utrykningskjøretøyer eller renovasjonsbiler, ifølge Lund.

– Hva er det politikerne vil med dette? Det har stått biler i Bergslia siden tidenes morgen. Blir bomiljøet bedre av å fjerne alle parkeringsmuligheter? Det hadde vært bedre å først utrede om man kanskje kunne utvide gatens bredde med de 13 centimeterne som «mangler», sier han.

– Nå trer man nedover hodene på folk en løsning knapt noen vil ha.

I Løvåsveien og P.A. Munchs vei på Tåsen, har styreleder Per Ove Eikeland i Øvre Tåsen Boligsameie allerede påpekt at målingen deres av P.A. Munchs vei viser mellom 5,75 og 6 meter bredde. Likevel er størstedel av veien skiltet parkering forbudt. Kun seks beboerplasser er igjen i veien. I Løvåsveien og P.A. Munchs vei det fram til nå har vært mulig å parkere 35-40 biler.

Hele P.A. Munchs vei er bredere enn 5,5 meter, sier styreleder Eikeland. Likevel er det kun seks plasser til beboerparkering her. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Hva vil de med veiarealet når bilene er borte? Skal barna leke i den? Det vil fortsatt være trafikk her, og muligens høyere hastigheter når veien er tom for parkerte biler, sier han.

Han viser også til at Brann- og redningsetaten etter en befaring i den smalere Løvåsveien i fjor, fikk regulert inn parkering forbudt i svingen, der veien er smalest. Resten av veien hadde etaten, ifølge Eikeland, ingen problemer med.

Flere utfordringer

Koren i Nils Lauritssøns vei og Lund i Bergslia lurer på hvordan kommunen ser for seg at en gate kan fungere med så begrensede parkeringsmuligheter. De trekker frem flere eksempler: Eldre besøkende som er dårlig til bens, hjemmesykepleiere som skal inn til beboere eller håndverkere som i perioder engasjeres for å renovere boliger. Med beboerparkering kunne disse parkert den tiden de er der og betalt deretter.

Parkeringsforbud i Bergslia. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

I den 700 meter lange, enveiskjørte Bergslia, mangler også flere av boligene parkering på egen tomt, påpeker Terje Lund. For beboerne vil nærmeste vei med parkeringstillatelse være John Colletts allé eller Irisveien, som blir en lang gåtur for mange av beboerne, hjemmesykepleiere og gjester, mener han.

Også i hagebyen i Øvre Tåsen Boligsameie er det mangel på parkering på eiendommene.

Styreleder Per Ove Eiekland i Øvre Tåsen Boligsameie. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Noen har allerede begynt å parkere i egne hager, i strid med reglementet til sameiet, sier han, og forteller at det nå har kommet forslag til styret om å gjøre om på regelverket, sier styreleder Per Ove Eikeland.

– Dette er et hagebyområde, og vi ønsker ikke å bygge ned grøntområder i hager og fellesarealer med harde parkeringsflater. Det er verken bra for miljøet, dyreliv og insekter, eller for de avrenningsproblemene vi allerede erfarer her og andre steder i bydelen.

Hvilke vurderinger er lagt til grunn?

Nordre Aker Budstikke har spurt Bymiljøetaten om hvilke vurderinger som er gjort for de ulike delene av blant annet Nils Lauritssøns vei og P.A. Munchs vei når områdene har blitt regulert i forbindelse med innføring av beboerparkeringsordningen: Hvilke mål er lagt til grunn, og er disse gjort fysisk i gata, eller kun ved hjelp av kart? Vi har også spurt hvorfor deler av Nils Lauritssøns vei, som er smalere enn fem meter, ble regulert til parkering i 2018, mens strekningen som tilsynelatende oppfyller kravet på 5,5 meter, har fått parkering forbudt.

Møllesvingen har beboerparkering i hele lengden, til tross for at asfaltkanten her er knapt fire meter bred, og bilene står i grøfta. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Og hvordan henger det sammen at en vei som Møllesvingen som, ifølge oppmålinger av beboere og av Nordre Aker Budstikke, fere steder er smalere enn 5,5 meter, likevel har fått beboerparkering i omtrent hele veiens lengde?

Beboerparkering setter ikke en regel på hvor lang avstand det skal være til parkeringsplass – den gir en rett til å kunne benytte seg av beboerparkeringsplassene i området, svarer Bymiljøetaten.

I Møllesvingen, som møter NIls Lauritssøns vei, er det beboerparkering, her på venstre side. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– I beboerparkeringsforskriftene står det at hensikten er å sikre best mulig tilgjengelighet til offentlig parkeringsplasser for beboere innen et avgrenset området. Regulert beboerparkering gjør også at området blir mindre attraktivt for fremmedparkering som f.eks. pendlere og utenbysfra. Så totalt sett kan beboerparkering også minke annen parkering og biltrafikk, sier Marianne Solhaug Mølmen, prosjektleder for beboerparkering.

Som skiltmyndighet i Oslo er Bymiljøetatens rett til å sette opp skilt regulert i Vegtrafikkloven. § 5, 3. ledd: Vedkommende myndighet har på privat og offentlig eiendom rett til å sette opp offentlig trafikkskilt, signal, utstyr for kontroll av trafikk og feste for slike innretninger og til å foreta oppmerking.

– Det er ikke unormalt at det skjer endringer i gater når man bor i en by. Det er heller ikke ytterligere krav til å informere om nye reguleringer enn selve skiltet. Det er derfor i utgangpunktet ingen praksis å varsle om endringer i forskrifter til naboer. Vi valgte likevel å varsle naboer om ny ordning i området via e-post som ble sendt ut tirsdag 22. september til over 4000 beboer i det berørte området. I dette varselet informerte vi ikke om at det ville bli parkeringsforbud i enkelte gater fordi vi hadde fokus på å informere om hvor det kan parkeres og hva som må ordnes i forkant. Vi beklager om det oppleves som manglende. Det var ikke intensjonen vår. Vi setter alltid pris på tilbakemeldinger fra naboer for å bli bedre, skriver Solhaug Mølmen til Nordre Aker Budstikke.

Bymiljøetaten: Vil måle opp på nytt

Seksjonssjef Skiltmyndighet i Bymiljøetaten, Freddy Leithe, legger til at vurderingene som ligger til grunn for reguleringen av veiene i beboerparkeringsområdene i Nordre Aker, er de samme som ellers i byen.

– Vi tar en vurdering av om det er smalt eller bredt. Er det for smalt, prøver vi å ta målinger av veien.

Men fysiske målinger gjøres ikke overalt. Leithe sier at vurderingen av veiene i hovedsak er gjort på grunnlag av kartdata fra Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetatens egne kart, og fra andre kilder.

– Der det viser seg å være feil prøver vi å måle fysisk, for det er det som gir de beste målingene. Hadde vi hatt tid og ressurser ville vi prøvd å måle opp fysisk overalt, sier Leithe.

Han forteller at det tidvis oppleves feilmarginer på målingene fra kartene når det gjøres fysiske målinger, men at det ikke er noen faste avvik.

– Der vi eventuelt har målt feil, og skiltet med parkeringsforbud på feil grunnlag, skal vi ikke være vanskelige, og vil skilte om til beboerparkering.

Fremkommelighet for brannbiler

Kravet om 5,5 meter veibredde skal ha ligget til grunn i alle områdene i Oslo som har fått beboerparkering. Brann- og redningsetaten jobber med å utarbeide en veileder. Inntil den er på plass bruker Bymiljøetaten alltid 5,5 meter som et prinsipp for å sikre fremkommelighet, ifølge Leite.

– Hva da med Løvåsveien, der den smaleste delen av veien fikk parkeringsforbud etter pålegg fra brannvesenet i 2019, men hvor resten av veien fikk beholde parkeringen. Har brannvesenet i ettertid gitt signaler om at de likevel ikke har nok plass til å passere?

– Vi får ofte bekymringsmeldinger fra brannvesenet om trange gater, og da skilter vi om til parkeringsforbud, slik som i svingen i Løvåsveien. Når vi regulerer veier til beboerparkering er vi nødt til å se på hele kvartalet, og da er det enten beboerparkering eller parkeringsforbud vi kan skilte til. Hadde vi valgt å ikke gjøre noe ville det forblitt steder der folk kan parkere gratis. Erfaringsmessig vet vi at det ikke tar lang tid før bilistene finner ut hvor det er gratisplasser, noe som medfører økt trafikk og fremmedparkering i boliggatene, sier Leithe.

Dilemmaet oppstår når det ikke er bredt nok, da må det skiltes parkering forbudt, for å sikre fremkommelighet for større kjøretøy.

– I slike tilfeller måler vi fra asfaltkant til asfaltkant. I akuttsituasjoner hvor brannvesenet rykker ut, så gjør de jo alt for å komme fram, som for eksempel i Løvåsveien – ved å kjøre ut i grøfta eller på en veiskulder. Men dette er ikke ønskelig, fordi biler kan sette seg fast, og det kan skade sidearealer.

– Andre steder kan det være at bilene har parkert utenfor veiarealet, og at passeringen derfor likevel har vært bred nok for brannvesenet, sier Leithe.

Hvorfor ikke bare utvide veien?

– I flere veier har de påpekt at reasfalteringer over tid har gjort veien smalere, eller at veien enkelt kunne ha blitt utvidet ved å asfaltere noen centimeter utover veiskulderen. Hvorfor kan dere ikke gjøre det?

– Mandatet ved innføring av beboerparkering er ikke å asfaltere og utvide veier, men regulere den veibredden som er der i dag. Budsjettene dekker ikke utvidelse av veier, sier seksjonssjefen.

– I tillegg vil det kunne kreve dispensasjon fra Plan- og bygningsetaten å utvide en vei.

– Hvor skal beboere i veiene som mener at en utvidelse av veien vil gjøre den bred nok for beboerparkering henvende seg?

– Når vi rehabiliterer veier hender det at veien ikke nødvendigvis blir helt lik som tidligere. Det blir for eksempel ofte høyere kant når vi asfalterer nytt over gammel asfalt. Dersom det er ønske om ny asfalt i veien kan naboer kontakte kundesenteret vårt på postmottak@bym.oslo.kommune.no. Vi tar også imot eventuelle andre tilbakemeldinger og innspill på denne e-postadressen. Når vi mottar henvendelser så vil de prioriteres etter behov og budsjetter.

– Flere veier som fikk innført beboerparkering i 2018 er beviselig smalere enn 5,5 meter. Har det nå, eller tidligere, blitt utført skjønnsmessige vurderinger slik at man har fraveket 5,5-meterkravet?

– Det kjenner jeg ikke til. Men i utgangspunktet er jo alle skiltvedtak basert på skjønn, selv om vi har klare retningslinjer for hvordan vi utøver skiltmyndigheten. Her er det mange hensyn som skal tas – for eksempel fremkommelighet for kollektivtransport, skiltrespekt, trafikkreglene, og trafikkavvikling. Vegtrafikkloven, trafikkreglene, skiltforskriften og Statens Vegvesens håndbøker og normaler er styrende dokumenter ved vurdering av saker som trenger trafikkregulering i form av skilting og Statens Vegvesens håndbøker og skiltnormal.

– Dersom dere kommer til at noen av veiene som tidligere har fått beboerparkering viser seg å være for smale, vil de risikere å bli skiltet om til parkering forbudt nå?

– I første omgang vil vi fokusere på de strekningene som har fått parkeringsforbud, og se om våre målinger her er feil. Vi vil gjerne ha med beboerne på disse oppmålingene, slik at vi sammen kan se hva som er riktige mål. Hvordan vi skal gjøre dette rent praktisk med invitasjoner, må vi komme tilbake til.

Dersom målingene viser at noen veier er skiltet feil, vil det måtte utarbeides en ny skiltplan, som skal ut på høring i tre uker, før det kan skiltes om. Dermed vil det ta minst en måned før eventuelle endringer kan tre i kraft.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...