Yrkesfagene må inn i barneskolen

Det må bli like naturlig for en skoleklasse å besøke barnehager, sykehjem, verksteder og byggeplasser som å besøke Munch-museet eller å se en teateroppsetning, skriver byråd Tone Tellevik Dahl, og byrådsleder Raymond Johansen. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

KRONIKK: Dersom yrkesfagene skal være et reelt alternativ for unge i Oslo, må vi ta høyde for at barn og unge faktisk ikke vet hva yrkesfag er for noe. Derfor må det bli like naturlig for en skoleklasse å besøke en byggeplass som Munch-museet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2016 kl 11:27

Til skolestart var det bare 96 elever som søkte bygg- og anleggsfag i Oslo, og vanligvis gjennomfører under halvparten. Det er ikke nok i en by som i 2040 trolig vil ha én million innbyggere. For hvem skal egentlig bygge byen? Vi har allerede etterslep på 20.000 boliger, mye takket være det forrige byrådet som bare planla for halvparten av behovet.

Byrådsleder Raymond Johansen. Foto: OSLO KOMMUNE

Det er ikke bare til bygg og anlegg vi trenger fagarbeidere. I 2020 vil Oslo ha 3000 flere barnehageplasser, og i 2060 vil vi ha dobbelt så stor andel eldre som i dag. Vi trenger fagarbeidere til omsorg, lek og læring med barna, og til å ta vare på og aktivisere de eldre. Men hvem skal jobbe i barnehagen og hjemmetjenesten når færre enn én av ti søker seg til helse- og oppvekstfag i Oslo?

Yrkesfag på barneskolen

Dårlig søking til yrkesfag er en av de store samfunnsutfordringene i Oslo. Dersom yrkesfagene skal være et reelt alternativ for unge i Oslo, må vi ta høyde for at barn og unge faktisk ikke vet hva yrkesfag er for noe. Det holder det ikke med rådgivning og «åpne dager» der elevene i 10. klasse får ta en titt innenfor byens videregående skoler. Utdanningsvalg kan ikke reduseres til en bunke med brosjyrer eller et skolebesøk.

Byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl. Foto: OSLO KOMMUNE

Vi må i stedet introdusere yrkesfagene allerede på barneskolen, og gjennom arbeidet i fagene. Mange har fortalt oss at de praktiske og estetiske fagene gjennom det borgerlige styret har blitt bygget ned i Oslo. Fag som mat og helse og kunst og håndverk må revitaliseres, samtidig som vi begynner med yrkesretting av fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag. Om skolene kobler arbeid i fagene til yrker og arbeidsliv, får barn og unge et tidligere forhold til yrkesfag. I tillegg må det bli like naturlig for en skoleklasse å besøke barnehager, sykehjem, verksteder og byggeplasser som å besøke Munch-museet eller å se en teateroppsetning.

Foreldre på skolebenken

En undersøkelse gjennomført for Veidekke viser at bare 18 prosent av foreldrene i Oslo vurderer yrkesfag for barna sine. Oslo har et høyt utdanningsnivå og får stadig flere med høyere utdanning. Det er positivt, men gir samtidig yrkesfagene dårligere rekrutteringsvilkår fordi barn tilpasser seg foreldre, også i valg av utdanning.

Vi kan ikke ta utgangspunkt i at ungdom skal velge utradisjonelt – for det gjør det ikke. Men må erkjenne at foreldre har stor påvirkningskraft på barnas utdanningsvalg. Derfor må vi gi foreldre langt bedre informasjon om utdanningsvalg og hvilke karriere- og utdanningsmuligheter som yrkesfagene gir. Byrådet vil sette i gang egne foreldrekurs i utdanningsvalg tidlig i ungdomsskolen. Forhåpentligvis vil det påvirke samtalene om utdannings- og yrkesvalg rundt middagsbordet.

Et seriøst arbeidsliv

Vi som forbrukere har også et ansvar. Hvis vi leier inn malere til 80 kroner timen, så bidrar vi til å utvanne det arbeidslivet som skal rekruttere fremtidige fagarbeidere. Hvis vi som kommune ansetter stadig flere medarbeidere på deltid, gjør vi det samme. Unge fanger raskt opp trender i arbeidsmarkedet – og venter ikke jobb og gode vilkår i andre enden, kommer det heller ingen søkere til yrkesfag.

Mange yrkesfag fungerer utmerket, og er en sertifisering og inngangsbillett til et arbeidsliv med spennende oppgaver, god lønn og mange muligheter. Men mange yrkesfag er svakt forankret i arbeidsmarkedet, og fagarbeidere opplever at de konkurrerer med ufaglærte, ikke har utsikter til heltid eller konkurrerer med billig utenlandsk arbeidskraft. Derfor tar byrådet nå nye grep, og innfører krav om at ti prosent av arbeidstimene utført på oppdrag for Oslo kommune skal være utført av lærlinger.

Dersom flere skal søke yrkesfag, må vi gi potensielle fagarbeidere den tryggheten i arbeidslivet som er nødvendig for at de skal tørre å ta steget ut. Den rødgrønne regjeringen la frem en omfattende yrkesfagreform i 2013, som skulle sikre yrkesfagene solid forankring i arbeidslivet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har fortsatt ikke gjennomført reformen. Byrådet har ikke tid til å vente på Røe Isaksen og regjeringen. Derfor legger vi denne høsten frem vår egen yrkesfagreform.

Utviklingen må snus

Utviklingen i Oslo gjør at «vi blir stadig flere som kan tale i en katedral – men stadig færre som kan bygge den», som den danske mureren og forfatteren av boken «Kloke hender», Mattias Tesfaye, skriver. Dersom vi vil snu utviklingen, må vi løfte yrkesfagene tilbake i fortellingen om kunnskapshovedstaden Oslo før det er fort sent.

LES MER OM SKOLE:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...